torsdag 25. november 2010

Radio! Radio!

Oppgave 3.
Skriv en kort analyse av hørespillet. Hva handler det om? Hva kjennetegner lydbruken i hørespill?


Hørespillet handler om 3 ungdommer som drar på telttur, men det regner og blåser så mye at bestemmer seg får å pakke sakene sine, men de finner ikke syklene i mørket. De skimter et hus i det fjerne, og går bort til huset hvor de lurer seg inn. Her forsvinner de en etter en. Først er det Eva som forsvinner, de andre to leter etter henne, men så forsvinner Isabell også, og det er bare Tommy igjen. Han møter en mann, mannen innrømmer å ha drept vennene hans, og sier at de så for mye og viste for mye. Han fortalte Tommy hva det var de hadde sett og hvorfor det var så viktig for han. Det resulterte med at han måtte drepe han også.

Hørespillet begynner og slutter på samme måte. Det er med på å gi lytteren spenning. Det blir brukt effektlyder som er med på å gjøre lytteopplevelsen mer virkelig og skummel, som f. eks skrik, knirking i dører, sykkel- bjeller, lyden av at man slår på en lommelykt, knirking i gulv, osv.

Det blir også brukt reallyder. Disse får oss til å føle stemningen de er i, f. eks når det blåser og regner. Det blir også benyttet musikk til å få frem ulike stemninger, det kommer f. eks. skummel musikk når det skal være en skummel stemning.
Handlingen i dette hørespillet blir først og fremst ført fremover gjennom dialog, men det er også noe monolog.

De har gitt drapsmannen en stemme som ikke høres særlig ekte ut, men det er med på å forsterke den mystiske personen han er.

Dette hørespillet er som alle andre hørespill når det gjelder virkemidler. Mange effektlyder, men også musikk og reallyder. Altså er det mange ting, og hørespillet er sammensatt av mange virkemidler. Ofte benytter hørespillene en forfatter, men det gjøres ikke i dette.

tirsdag 23. november 2010

Radio! Radio!

OPPGAVE 1
Last ned og hør på lydklippene fra mappen Lydspor på it’s.
Svar på spørsmålene under og publiser dem på bloggen din.


VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
Stemningen i reklamen er litt irritert, men flørtende. De som kan identifisere seg meg reklamen er de som er single, og forholdsvis unge. Også de som opplever at det alltid er noen som tar avisen deres kan identifisere seg med denne reklamen. Målgruppen er de som leser aviser, voksne folk. Kontentumet vi hører tror jeg er en kaffe.

Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
Det som kjennetegner platepart er at er to som prater sammen, og prøver å holde på lytterne ved konkurranser og tulling. De holder konkurranser for å holde på lytteren, hvor de deler ut premier, jeg tror nok at det fungerer til en viss grad. Selv om man kanskje ikke sender inn svar ønsker man å følge med på om det man har tippet er riktig

Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
Dokumentarisk autoritet fordi den gjengir noe som skjer et annet sted, og som blir overført til studio. Den geografiske avstanden gjør at innlegget er blitt ganske skurrete og dårlig.

Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
I og med at kommentatoren er såpass engasjert, blir man lett påvirket til det samme. Hadde jeg vært litt mer interessert i denne sporten, hadde jeg nok klart å føle et litt menneskelig nærvær.

Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
Denne lydfortellingen er bare ett klipp av en lengre fortelling, og den gir oss innsikt i hvordan den siste tiden har vært for Varg Veum gjennom en forteller stemme, men også mellom den dialog mellom en mann og en dame, det er lyd i bakgrunnen, i tillegg er det effektlyder som er med på fremkalle det dystre preget lydklippet har. Rolig og litt dyster musikk blir brukt for å gjøre det mer ekte og dramatisk.