Massemediene

Oppgaver til kapittel 14

1. Hvordan var filmens utvikling?
På slutten av 1800- tallet ble grunnlaget for filmproduksjon lagt. Fotoutstyret var forbedret og det var nå mulig å ta mange bilder etter hverandre på kort tid. Det var materiale som var sterkt nok til å lage en projektor. Ingeniørene hadde skapt fremvisningsmakin. T. A. Eddison lagde kinetoskopet, som var et lite apparat hvor filmen ble trukket over en glassplate der den ble belyst fra baksiden. Brødene Lumiere var de første som projiserte bilder for et betalende publikum i desember i Paris i 1985.

2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
I begynnelsen var det Frankrike som dominerte filmindustrien.

3. På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Plateindustrien endret både bruken av og opplevelsen av musikk. Tidligere hadde fremføringstradisjoner og musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares for ettertiden. Levende musikk hadde blitt fremført på et gitt tidspunkt innenfor et bestemt miljø, enten det var i fine salonger eller på folkelige fester. Med platene og grammofonen skilte fremføringen og lyttingen lag, og musikk kunne ”reise” verden rundt uten de utøvende artistene. Når musikken ble lagret, kunne stil og improvisasjon dokumenteres, noe som hadde vært umulig med skriftlig notering.

4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
Hovedforskjellen var at kringkastingen i Europa i større grad var statlig eid, i motsetning til USA. Men det var ganske mye som var likt.

5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Den andre verdens krig førte til en voldsom omveltning for mediene i de fleste land. Mange regimer hadde allerede brukt mediene til propaganda i mellomkrigstiden. Med krigsutbruddet ble sensur og propaganda en naturlig del av krigføringen hos begge stridene parter. De opprettet institusjoner som skulle ta seg av dette, og alle medier ble benyttet for å styrke det nasjonale samholdet i hvert enkelt land. Andre verdenskrig ble en pause når det gjaldt fjernsynet. Tekologien ble i første rekke rettet inn mot krigsindustrien og til militære formål.

6. Hva er massemedier?
Medier med få sendere og mange mottakere.

7. Hva er allmennkringkasting?
Allmennkringkasting har som mål at alle grupper i samfunnet skal ha tilbud gjennom sendingene. Finansieres både gjennom lissens og reklame. Eksempler på dette i Norge er NRK, TV2 og Radio Norge.

Oppgaver til kapittel 12

Medie- og informasjonskunnskap
Kapittel 12
Trykkerevolusjon endrer samfunnet

Repetisjonsoppgaver

1. Når kom de første trykte bøkene?
De første trykte bøkene kom på midten av 1400- tallet. Den aller første var Gutenbergs bibel som kom i 1455.

2. Når kom de første trykte avisene?
De første trykte avisene kom på 1600- tallet. Den aller første var den belgiske avisen med navnet Nieuwe Tijdinghe, de hadde regelmessige utgivelser 1605.

3. Hva slags trykksaker fantes i tillegg til bøker og aviser?
I tillegg fantes det satiriske bilder og plakater.

4. Hva var Encykopedien?
Det var et verk på 35 bind som samlet tidens kunnskap mellom 1751 og 1775.

5. Hvilken betydning hadde avisene under den franske revolusjon?
Under den franske revolusjon hadde avisene trykkefrihet, dette førte til en frisk politisk presse. Selv om ytringsfriheten bare varte i 3 år, inspirerte det avisene til opprettelse av en politisk presse. Arven fra den franske revolusjonen for avisenes del var ideen om at folk kunne endre samfunnet gjennom politisk aktivitet. Mediene lærte at de kunne påvirke hendelser mens de pågikk, ved å være en del av dem og på den måten være med på å avgjøre, til en viss grad, hvordan utfallet av ville bli.

Arbeidsoppgaver

1. Hva er de viktigste arenaene for offentligheten i dag? Drøft spørsmålet.
De viktigste meningsdannende arenaene i dag er internett, tv, aviser og radio. Internett er kanskje den aller største arenaen, for her kan vi til enhver tid vite hva som skjer, holde oss oppdatert og danne oss en mening. Det kan skje gjennom diskusjonsforum eller kommentarer til innlegg. Gjennom TV og radio kan vi delta i diskusjonsprogram ved å ringe inn eller sende en melding. Gjennom aviser kan vi sende inn leserinnlegg, hvor vi forteller hva vi synes om den aktuelle saken, kanskje får vi et svar på leserinnlegget, noe som kan lede oss til å skrive et nytt leserinnlegg. En annen viktig arena er å være tilstede på det aktuelle fysiske stedet det faktisk skjer. Vi kan også f. eks melde oss inn i partier eller organisasjoner og på den måten

2. Finn eksempler på land der det i dag er trykkefrihet, og land der det fortsatt ikke er det.

Som vi ser på kartet er det forholdsvis stor trykkefrihet i Europa og den vestlige delen av verden. Mens det i den østlige delen av verden er helt motsatt. Her merker Kina seg ut som et av landene med strengest sensur og minst trykkefrihet, noe som står i kontrast til oss her i Norge.