HER ER ALLE OPPGAVENE
Kapitel 19,media og individet
1. Hva er et mediesamfunn?
I løpet av 1900- tallet fik vi mange nye medium, og nå har media utviklet seg til å være en så viktig del av hverdagen at vi sier at vi lever i et mediesamfunn. Media er formet og utviklet av samfunnet vi lever i.
2. Hva menes med bakgrunnsvariabel?
Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørighet er med på å styre hvilke medier vi velger. De blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.
3. Svar på spørsmålene om mediebruk:
A) Hvilke tre medier bruker du mest tid på i din hverdag?
Jeg bruker mest tid på tv og internett, men leser papiraviser når jeg har tid.
B) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest tid på i sin gjennomsnittshverdag?
Fjernsyn, Avis og radio og internett kommer likt ut.
4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
De fire viktigste er: Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk gallup, markeds- og medieinstituttet (MMI) og AC Nielsen reklamestatistikk.
5. Bruk www.SSB.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:
A) Hvilke medier bruker jenter mest?
B) Hvilke medier bruker gutter mest?
C) Hvilke tv- program velger jenter?
D) Hvilke tv- program velger gutter?
E) Ser sørlendinger mer eller mindre på tv enn mennesker i andre landsdeler?(Se om
du finner tall fra Vest- Agder, og sammenlikn med f. eks Finnmark eller Rogaland)
Kapitel 20, Mediepåvirkning
1. Hva er tostegshypotesen?
under det amerikanske presidentvalget i 1940 ble det gjort en undersøkelse som kom til å endre synet på mediepåvirkning. Paul F. Lazerfelt leide en forskergruppe som ønsket å finne ut hva som påvirket folk til å ta standpunkt i presidentvalget. Gruppa gjorde en viktig observasjon: Trass i intense valgkampanjer var det forbausende få som ombestemte seg like før valget. De som skiftet mening, gjorde det etter å ha snakket med personer som de hadde tillitt til. Personlig kommunikasjon viste seg å være mye viktigere enn massemedium når deg gjaldt påvikning av holdninger. Forskergruppa kom fram til tostegshypotesen. De mente mediepåvirkning skjedde gjennom ei viss gruppe personer. Disse menneskene var gjerne mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet, og forskergruppen kalte de for opinionsledere. Det viste seg at holdningene til opinionslederen var så viktige for at budskapet skulle feste seg hos folk. Mediebudskaper i seg selv hadde mindre direkte påvikning enn det forskerne tidligere hadde ment. Det nye synet på media som avmektige var dominerende fram til 1960- og 1970 årene.
2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebuskap”. Hva menes med det?
Menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen
3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
holdningene til mediene som allmektige var gjeldene fra 1920- årene fram til 1950- årene. Mediebudskapene ble sammenliknet med giftsprøyter som ble sprøytet inn i en blodåre. Denne påvikningsmodellen kaller vi for stimulus-repons-modellen, ut i fra tanken om at visse typer stimulasjon fører til visse typer respons: menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen
4. Hva er forskjellen på jentehumor og guttehumor? Se om du kan finner statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
Det er ikke særlig stor forskjell på jente- og guttehumor. Jentene har kanskje en litt mer moden humor enn guttene. Gutter liker ofte grov humor, som også kan være litt barnslig, men det finnes selvsagt unntak.
5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensaepidemien er skapt av mediene?
Jeg mener de har tatt tak i de verste følgene av sykdommen, og lagt ut mye om dette, snakket med leger som har bekreftet det, og på den måten bygd opp frykten for å få sykdommen. Også det at de regelmessig har fortalt om alle som har dødd, og deretter sagt at det vil ta tid før vi får vaksiner, når folk endelig har fått vaksine, tar de igjen tak i det. Da kan man dø av det.
6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?
Teorien om avmektige medier går ut på at sterke ledere, gjerne mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet, har mer makt enn media på mange områder. Mediebudskapet hadde mindre påvirkning i seg selv, det var lederne som spilte en avgjørende rolle. Denne teorien varte i 1960- og 1970 årene.
7. Hva går teorien om mektige medier ut på?
Forskere er nå enige om at media har en langsiktig innvirkning på individer og samfunnsutviklingen. Gjennom en rekke undersøkelser er det blitt påvist at mennesker skiller seg selektivt til mediebudskaper. Vi gjør våre egne valg, vi velger budskaper med holdninger vi alt støtter. Ve velger aviser med grunnverdeier som vi selv har, eller vi holder oss til en fast radiokanal eller et bestemt program, og vi velger sider på internett der vi vet hva vi får. I tillegg tolker vi budskaper i retning av holdninger vi har. Media er mektige fordi de påvirker på lang sikt. Dersom visse handlinger blir formidlet mange ganger over tid og i mange former, vil budskapet til slutt nå gjennom. Synet på mediene som mektige gjelder også den dag i dag.
8. Kan det være en sammenheng mellom vold i media og vold i samfunnet?
I forsking har det litt gjort en rekke undersøkelser for å finne fram til mulige sammenhenger mellom eksponering av vold og voldsbruk. Vi vet at enkelte har en lavere terskel for voldsbruk, og spesielt dersom de er vante med vold i oppveksten. I disse tilfellene kan medievold medvirke til vold. Vold over kort sikt kan føre til mareritt eller andre ubehagelige opplevelser. Å ty til vol bryter med sterke verdier og normer vi vokser opp med, og det fører til kraftige reaksjoner fra omgivelsene. Det er ingen klar sammenheng mellom vold i media og egen voldsbruk. Men, vi kan slå fast at media inneholder mange ulike uttrykk for vold, og at tabugrenser som gjelder vold og sex. Grensene for hva som er akseptert og hva som ikke er det varierer over tid.
9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kam man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?
Media viser oss holdninger til hva som er viktig og uviktig, modent og umodent, rett og galt, morsomt og kjedelig. Normer og ideal får vi både gjennom fakta og fiksjonssjangre. I vår kultur er det vanlig å tenke at utsende forteller hvem vi er. Kroppen, klærne og de andre tingene vi ber på oss, gir viktige signal til omverden om hvem vi er, eller hvem vi ønske rå være. Derfor er dette et sårbart område. Media skaper eller forsterker moter og ideal om hvordan den perfekte manns- og kvinnekroppen skal se ut. Kroppsbygging er et fenomen som er knyttet til mediesamfunnet, det samme med plastiskkirurgi.
Kapitel 21
Media og samfunnet
1. Hva menes med den fjerde statsmakt?
Stortinget, regjeringa og domstolene er de tre formelle maktorgan i demokratiet, og i en uformell rolle som den fjerde statsmakt har vi media. Vi sier at media har et legitimert samfunnsopprag. Det er politisk enighet om at media skal overvåke og kontrollere de tre andre formelle maktorganene. Som den fjerde satsmakt har media i oppgave å kontrollere de tre andre slik at de ikke missbruker den makten de er tildelt.
2. Gjør greie for begreper:
a) Definisjonsmakt
En form for usynlig makt. Det er ikke mulig å knytte til et bestemt sted eller en bestemt person, den er litt over alt, i kriker og kroker, i hvordan språket blir brukt, eller i de ulike mennesketypene som er på tv eller i hvordan mennesker i andre kulturer blir fremstilte.
b) Viljesmakt
Makta media har gjennom dagsorden- og portvaktfunksjon, kan vi forklare som viljesmakt. Viljesmakt veien å gå for å få gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng. Viljesmakt er synlig makt.
c) Strukturmakt
eiermakt er en from for strukturmakt. Strukturmakt handler ikke om at en eierperson får gjennom sin vilje, men at en overordnet struktur skaper maktforhold, f. eks konkurransefortrinn. De har fordeler når de skal selge reklameplass, markedsføre nye produkt fra konsernet eller sperre bestemt informasjon
3. Hvor kan vi finne eller bruke disse maktbegrepene i medieverdenen?
• Ofte kan det sensasjonelle og unormale dominere nyhetene. Dersom vi stadig leser om hendelser som er medievridde, vil vi kanskje oppfatte det avvikende og dramatisk som unormalt. Slik har media ei makt til å farge måten vi forstår verden rundt oss på.
• Media kan gi oss usynlige holdninger og rammer for hvordan vi skal forstå kulturen vi lever i, de formidler og forsterker verdier og ideologier. F. eks trebarnmoren om kvinnelige idrettsutøvere, mens det aldri skjer med mannlige idrettutøvere.
• Mediekonsern får ofte økt makt når de slår seg sammen. To bedrifter som i utgangspunktet ikke driver med samme virksomhet, men som slår seg sammen er ute etter synergieffekt. De to partene som samarbeider, forsterker hverandre. Samlet får de mer makt.
4. Mener du at mediene har vaktbikkjefunksjon? Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper?
a) Samer
Blir behandlet som en urbefolkning, men det er ikke så ofte det er snakk om samene i avisene, kanskje media burde fokusert mer på det. Men de gangene det oppstår et etisk dilemma mellom samene og resten av befolkningen, vinkles det ofte fra de som ikke er samers side, noe som gjør at man ikke får like stort medhold med samene i de aktuelle sakene.
b) Eldre
Dersom noen som arbeider i eldre omsorgen begår en feil som går utover de gamle, blir det ofte tatt opp i media. På den måten har media en vaktbikkjefunksjon overfor de eldre, ved at de tar opp de tingene som skader dem, og som de selv ikke er i stand til.
c) Barn
Barn blir fremstilt som uskyldig og forsvart av media. Ofte blir det tatt opp saker der barn er forsvunnet eller missbrukt, på den måten er media med på å passe på og vokte over dem.
d) Innvandrere
Som oftest er det vel media som vokter nordmenn seg selv for innvandrerne, og ikke motsatt. De har en annen kultur, kanskje vi ikke kjenner den så godt, og har derfor også et annet ståsted i de ulike sakene og et annet forhold til det.
5. Velg en nettavis og velg følgende i ti saker:
nettavis: www.vg.no
a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg?
b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?
c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg?
d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg?
6. Hva er synergi?
Synergi betyr medvirkning, samarbeid eller gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig.
Ikke alle spørsmålene var like enkle å finne svar på, derfor er det noen som står åpne. Mye prøver den siste tiden har vært med på å gjøre det vansklig å finne tid til det, skal prøve så godt jeg kan å fylle ut når jeg får tid :)
torsdag 25. februar 2010
mandag 22. februar 2010
Oppgaver til del 5
Kapitel 19,media og individet
1. Hva er et mediesamfunn?
I løpet av 1900- tallet fik vi mange nye medium, og nå har media utviklet seg til å være en så viktig del av hverdagen at vi sier at vi lever i et mediesamfunn. Media er formet og utviklet av samfunnet vi lever i.
2. Hva menes med bakgrunnsvariabel?
Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørighet er med på å styre hvilke medier vi velger. De blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.
3. Svar på spørsmålene om mediebruk:
A) Hvilke tre medier bruker du mest tid på i din hverdag?
Jeg bruker mest tid på tv og internett, men leser papiraviser når jeg har tid.
B) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest tid på i sin gjennomsnittshverdag?
Fjernsyn, Avis og radio og internett kommer likt ut.
4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
De fire viktigste er: Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk gallup, markeds- og medieinstituttet (MMI) og AC Nielsen reklamestatistikk.
5. Bruk www.SSB.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:
A) Hvilke medier bruker jenter mest?
B) Hvilke medier bruker gutter mest?
C) Hvilke tv- program velger jenter?
D) Hvilke tv- program velger gutter?
E) Ser sørlendinger mer eller mindre på tv enn mennesker i andre landsdeler?(Se om du finner tall fra Vest- Agder, og sammenlikn med f. eks Finnmark eller Rogaland)
Kapitel 20, Mediepåvirkning
1. Hva er tostegshypotesen?
under det amerikanske presidentvalget i 1940 ble det gjort en undersøkelse som kom til å endre synet på mediepåvirkning. Paul F. Lazerfelt leide en forskergruppe som ønsket å finne ut hva som påvirket folk til å ta standpunkt i presidentvalget. Gruppa gjorde en viktig observasjon: Trass i intense valgkampanjer var det forbausende få som ombestemte seg like før valget. De som skiftet mening, gjorde det etter å ha snakket med personer som de hadde tillitt til. Personlig kommunikasjon viste seg å være mye viktigere enn massemedium når deg gjaldt påvikning av holdninger. Forskergruppa kom fram til tostegshypotesen. De mente mediepåvirkning skjedde gjennom ei viss gruppe personer. Disse menneskene var gjerne mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet, og forskergruppen kalte de for opinionsledere. Det viste seg at holdningene til opinionslederen var så viktige for at budskapet skulle feste seg hos folk. Mediebudskaper i seg selv hadde mindre direkte påvikning enn det forskerne tidligere hadde ment. Det nye synet på media som avmektige var dominerende fram til 1960- og 1970 årene.
2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebuskap”. Hva menes med det?
Menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen
3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
holdningene til mediene som allmektige var gjeldene fra 1920- årene fram til 1950- årene. Mediebudskapene ble sammenliknet med giftsprøyter som ble sprøytet inn i en blodåre. Denne påvikningsmodellen kaller vi for stimulus-repons-modellen, ut i fra tanken om at visse typer stimulasjon fører til visse typer respons: menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen
4. Hva er forskjellen på jentehumor og guttehumor? Se om du kan finner statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
Det er ikke særlig stor forskjell på jente- og guttehumor. Jentene har kanskje en litt mer moden humor enn guttene. Gutter liker ofte grov humor, som også kan være litt barnslig, men det finnes selvsagt unntak.
5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensaepidemien er skapt av mediene?
Jeg mener de har tatt tak i de verste følgene av sykdommen, og lagt ut mye om dette, snakket med leger som har bekreftet det, og på den måten bygd opp frykten for å få sykdommen. Også det at de regelmessig har fortalt om alle som har dødd, og deretter sagt at det vil ta tid før vi får vaksiner, når folk endelig har fått vaksine, tar de igjen tak i det. Da kan man dø av det.
1. Hva er et mediesamfunn?
I løpet av 1900- tallet fik vi mange nye medium, og nå har media utviklet seg til å være en så viktig del av hverdagen at vi sier at vi lever i et mediesamfunn. Media er formet og utviklet av samfunnet vi lever i.
2. Hva menes med bakgrunnsvariabel?
Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørighet er med på å styre hvilke medier vi velger. De blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.
3. Svar på spørsmålene om mediebruk:
A) Hvilke tre medier bruker du mest tid på i din hverdag?
Jeg bruker mest tid på tv og internett, men leser papiraviser når jeg har tid.
B) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest tid på i sin gjennomsnittshverdag?
Fjernsyn, Avis og radio og internett kommer likt ut.
4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
De fire viktigste er: Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk gallup, markeds- og medieinstituttet (MMI) og AC Nielsen reklamestatistikk.
5. Bruk www.SSB.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:
A) Hvilke medier bruker jenter mest?
B) Hvilke medier bruker gutter mest?
C) Hvilke tv- program velger jenter?
D) Hvilke tv- program velger gutter?
E) Ser sørlendinger mer eller mindre på tv enn mennesker i andre landsdeler?(Se om du finner tall fra Vest- Agder, og sammenlikn med f. eks Finnmark eller Rogaland)
Kapitel 20, Mediepåvirkning
1. Hva er tostegshypotesen?
under det amerikanske presidentvalget i 1940 ble det gjort en undersøkelse som kom til å endre synet på mediepåvirkning. Paul F. Lazerfelt leide en forskergruppe som ønsket å finne ut hva som påvirket folk til å ta standpunkt i presidentvalget. Gruppa gjorde en viktig observasjon: Trass i intense valgkampanjer var det forbausende få som ombestemte seg like før valget. De som skiftet mening, gjorde det etter å ha snakket med personer som de hadde tillitt til. Personlig kommunikasjon viste seg å være mye viktigere enn massemedium når deg gjaldt påvikning av holdninger. Forskergruppa kom fram til tostegshypotesen. De mente mediepåvirkning skjedde gjennom ei viss gruppe personer. Disse menneskene var gjerne mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet, og forskergruppen kalte de for opinionsledere. Det viste seg at holdningene til opinionslederen var så viktige for at budskapet skulle feste seg hos folk. Mediebudskaper i seg selv hadde mindre direkte påvikning enn det forskerne tidligere hadde ment. Det nye synet på media som avmektige var dominerende fram til 1960- og 1970 årene.
2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebuskap”. Hva menes med det?
Menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen
3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
holdningene til mediene som allmektige var gjeldene fra 1920- årene fram til 1950- årene. Mediebudskapene ble sammenliknet med giftsprøyter som ble sprøytet inn i en blodåre. Denne påvikningsmodellen kaller vi for stimulus-repons-modellen, ut i fra tanken om at visse typer stimulasjon fører til visse typer respons: menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen
4. Hva er forskjellen på jentehumor og guttehumor? Se om du kan finner statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
Det er ikke særlig stor forskjell på jente- og guttehumor. Jentene har kanskje en litt mer moden humor enn guttene. Gutter liker ofte grov humor, som også kan være litt barnslig, men det finnes selvsagt unntak.
5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensaepidemien er skapt av mediene?
Jeg mener de har tatt tak i de verste følgene av sykdommen, og lagt ut mye om dette, snakket med leger som har bekreftet det, og på den måten bygd opp frykten for å få sykdommen. Også det at de regelmessig har fortalt om alle som har dødd, og deretter sagt at det vil ta tid før vi får vaksiner, når folk endelig har fått vaksine, tar de igjen tak i det. Da kan man dø av det.
fredag 19. februar 2010
Mediepolitikk, kapittel 22
Oppgaver til kapittel 22
Mediepolitikk
1. Hva handler mediepolitikk om?
Mediepolitikk handler om å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten i demokratiet og om å forebygge maktmissbruk og uheldige maktforhold i media. Det dreier seg i stor grad om på hvilke politiske måter politiske styresmakter kan og bør gripe inn i de interne forholdene i media og den økonomiske handlingsfriheten til eierne.
2. Hvem overvåker mediemarkedet?
Politiske inngrep i forhold til redaksjonen står i strid med den rollen media har som den skal overvåke makta. Staten har likevel etablert økonomiske støtteordninger, enkelte lover og regler for mediesektoren og dessutten et eget medietilsyn. Det er det såkalte medietilsynet som overvåker media i Norge for norske myndigheter
3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
Sensur er et av de eldste politiske virkemidlene i verden. I Norge forbyr grunnloven all forhåndssensur, men loven er formulert slik at den bare gjelder for trykt skrift. Sensur er forhåndskontroll, og egentlig i strid med ytringsfrihetens ideal. Høsten 2004 ble derfor loven om sensur av filmmediene avviklet. Det er likevel en generell aksept for å drive med en viss kontroll av mediebuskaper som innholder vold og pornografi. Spesielt overfor barn og unge. Det blir fremdeles satt aldersgrenser på film og tatt stikkprøver av dataspill.
4. Hva er pressestøtte?
pressestøtten var opprettet i 1969 etter at ei rekke av de nest største avisene, det vi kaller nummer to aviser, ble lagd. Styresmaktene ville unngå monopolisering og ville styrke ytringsfriheten gjennom å ta vare på mangfoldet av aviser og dermed også bredden i meningsytringer. Publikum skulle kunne velge flere kanaler. Den ene delen av pressestøtta er produksjonsstøtte, en annen del av pressestøtta går til forsking og utdanning.
5. Hva er konsesjon?
Konsesjon innebærer at styresmaktene gir en medieinstitusjon rett til å drive tv- eller radiokanal.
6. Hva gjør medieeierskapsloven?
loven om filmsensur er udatert, men samtidig har en annen lov blitt svært aktuell. Medieeierskapsloven har som formål å fremme et allsidig medietilbud og reelle mulighet til ytringer for alle ved å regulere hvem som eier mediene, og hvor mye det er lov til å eie.
Mediepolitikk
1. Hva handler mediepolitikk om?
Mediepolitikk handler om å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten i demokratiet og om å forebygge maktmissbruk og uheldige maktforhold i media. Det dreier seg i stor grad om på hvilke politiske måter politiske styresmakter kan og bør gripe inn i de interne forholdene i media og den økonomiske handlingsfriheten til eierne.
2. Hvem overvåker mediemarkedet?
Politiske inngrep i forhold til redaksjonen står i strid med den rollen media har som den skal overvåke makta. Staten har likevel etablert økonomiske støtteordninger, enkelte lover og regler for mediesektoren og dessutten et eget medietilsyn. Det er det såkalte medietilsynet som overvåker media i Norge for norske myndigheter
3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
Sensur er et av de eldste politiske virkemidlene i verden. I Norge forbyr grunnloven all forhåndssensur, men loven er formulert slik at den bare gjelder for trykt skrift. Sensur er forhåndskontroll, og egentlig i strid med ytringsfrihetens ideal. Høsten 2004 ble derfor loven om sensur av filmmediene avviklet. Det er likevel en generell aksept for å drive med en viss kontroll av mediebuskaper som innholder vold og pornografi. Spesielt overfor barn og unge. Det blir fremdeles satt aldersgrenser på film og tatt stikkprøver av dataspill.
4. Hva er pressestøtte?
pressestøtten var opprettet i 1969 etter at ei rekke av de nest største avisene, det vi kaller nummer to aviser, ble lagd. Styresmaktene ville unngå monopolisering og ville styrke ytringsfriheten gjennom å ta vare på mangfoldet av aviser og dermed også bredden i meningsytringer. Publikum skulle kunne velge flere kanaler. Den ene delen av pressestøtta er produksjonsstøtte, en annen del av pressestøtta går til forsking og utdanning.
5. Hva er konsesjon?
Konsesjon innebærer at styresmaktene gir en medieinstitusjon rett til å drive tv- eller radiokanal.
6. Hva gjør medieeierskapsloven?
loven om filmsensur er udatert, men samtidig har en annen lov blitt svært aktuell. Medieeierskapsloven har som formål å fremme et allsidig medietilbud og reelle mulighet til ytringer for alle ved å regulere hvem som eier mediene, og hvor mye det er lov til å eie.
tirsdag 9. februar 2010
Spørreundersøkelse- Mediebruk
Her er liken til spørreundersøkelsen:
http://spreadsheets.google.com/gform?key=tIaBsFHizt50OMeJXnosk_Q&hl=en#
Det er en spørre undersøkelse om hvor mye tid du tilbringer foran tvskjermen, og hva du ser når du titter på TV.
Takk på forhånd!
http://spreadsheets.google.com/gform?key=tIaBsFHizt50OMeJXnosk_Q&hl=en#
Det er en spørre undersøkelse om hvor mye tid du tilbringer foran tvskjermen, og hva du ser når du titter på TV.
Takk på forhånd!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
