mandag 22. februar 2010

Oppgaver til del 5

Kapitel 19,media og individet


1. Hva er et mediesamfunn?
I løpet av 1900- tallet fik vi mange nye medium, og nå har media utviklet seg til å være en så viktig del av hverdagen at vi sier at vi lever i et mediesamfunn. Media er formet og utviklet av samfunnet vi lever i.


2. Hva menes med bakgrunnsvariabel?
Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørighet er med på å styre hvilke medier vi velger. De blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.


3. Svar på spørsmålene om mediebruk:

A) Hvilke tre medier bruker du mest tid på i din hverdag?
Jeg bruker mest tid på tv og internett, men leser papiraviser når jeg har tid.

B) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest tid på i sin gjennomsnittshverdag?
Fjernsyn, Avis og radio og internett kommer likt ut.


4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
De fire viktigste er: Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk gallup, markeds- og medieinstituttet (MMI) og AC Nielsen reklamestatistikk.


5. Bruk www.SSB.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:
A) Hvilke medier bruker jenter mest?
B) Hvilke medier bruker gutter mest?
C) Hvilke tv- program velger jenter?
D) Hvilke tv- program velger gutter?
E) Ser sørlendinger mer eller mindre på tv enn mennesker i andre landsdeler?(Se om du finner tall fra Vest- Agder, og sammenlikn med f. eks Finnmark eller Rogaland)


Kapitel 20, Mediepåvirkning

1. Hva er tostegshypotesen?
under det amerikanske presidentvalget i 1940 ble det gjort en undersøkelse som kom til å endre synet på mediepåvirkning. Paul F. Lazerfelt leide en forskergruppe som ønsket å finne ut hva som påvirket folk til å ta standpunkt i presidentvalget. Gruppa gjorde en viktig observasjon: Trass i intense valgkampanjer var det forbausende få som ombestemte seg like før valget. De som skiftet mening, gjorde det etter å ha snakket med personer som de hadde tillitt til. Personlig kommunikasjon viste seg å være mye viktigere enn massemedium når deg gjaldt påvikning av holdninger. Forskergruppa kom fram til tostegshypotesen. De mente mediepåvirkning skjedde gjennom ei viss gruppe personer. Disse menneskene var gjerne mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet, og forskergruppen kalte de for opinionsledere. Det viste seg at holdningene til opinionslederen var så viktige for at budskapet skulle feste seg hos folk. Mediebudskaper i seg selv hadde mindre direkte påvikning enn det forskerne tidligere hadde ment. Det nye synet på media som avmektige var dominerende fram til 1960- og 1970 årene.


2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebuskap”. Hva menes med det?
Menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen


3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
holdningene til mediene som allmektige var gjeldene fra 1920- årene fram til 1950- årene. Mediebudskapene ble sammenliknet med giftsprøyter som ble sprøytet inn i en blodåre. Denne påvikningsmodellen kaller vi for stimulus-repons-modellen, ut i fra tanken om at visse typer stimulasjon fører til visse typer respons: menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen


4. Hva er forskjellen på jentehumor og guttehumor? Se om du kan finner statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
Det er ikke særlig stor forskjell på jente- og guttehumor. Jentene har kanskje en litt mer moden humor enn guttene. Gutter liker ofte grov humor, som også kan være litt barnslig, men det finnes selvsagt unntak.


5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensaepidemien er skapt av mediene?
Jeg mener de har tatt tak i de verste følgene av sykdommen, og lagt ut mye om dette, snakket med leger som har bekreftet det, og på den måten bygd opp frykten for å få sykdommen. Også det at de regelmessig har fortalt om alle som har dødd, og deretter sagt at det vil ta tid før vi får vaksiner, når folk endelig har fått vaksine, tar de igjen tak i det. Da kan man dø av det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar