Kapittel 5, IKT og demokrati

Hva kan jeg om dette fra før?
Jeg vet at IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, å handler om hvordan man formidler kommunikasjon på. Det kan blant annet være gjennom internett, som har hatt en stor utvikling de senere årene. IKT handler også om kunnskapskløften mellom mennesker.
Demokrati er et samfunn der alle har rett til å vite hva som skjer, være med på å bestemme hvordan ting skal utvikle seg, bla gjennom valg. Demokratiet stammer fra det gamle Hellas, hvor alle fire fikk lov til å avgi en stemme på hvem de syntes skulle styre, og hva de mente i de ulike sakene som ble tatt opp.

I et demokrati er det svært viktig at alle innbyggerne får vite hva som skjer i samfunnet, både på storting og med folk flest. Debatter og diskusjoner hører demokratiet til.


Introduksjon

Ting har endret seg i et forrykende tempo. Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi har snudd opp ned på samfunnet vårt. Den er faktisk ikke lenger så ny. 1990- årene ligger langt tilbake i tid hvis vi ser på verden med nåtidens hektiske blikk. Det var på den tiden internett og World Wide Web ble tilgjengelig for folk flest i den vestlige verden.

Søkelyset i dette kapittelet rettes mot det som handler om demokrati og politisk makt, om hvem som får uttale seg i viktige saker, og hvem som får være med å bestemme når avgjørelser skal tas i Norge og i verdenssamfunnet. Er det slik at IKT vil gi mer makt til vanlige mennesker?


Hva er IKT og hva er demokrati?

 IKT er vanligvis knyttet til internett og mobiltelefon. Begge åpner både for massekommunikasjon og personlig kommunikasjon; kontakt med venner og kjente, og hente eller legge ut informasjon som er tilgjengelig for allmennheten.
 Demokrati innebærer at folket skal bestemme, folkestyre.
 Det er en styreform der folket har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser blir også tatt hensyn til. Beslutninger trekkes ved avstemninger. Viktige trekk er allmenn stemmerett, rettssikkerhet, organisasjons- og ytringsfrihet og fri partidannelse. Samfunn uten store sosiale og økonomiske ulikheter kalles gjerne demokratiske.
 Offentlig debatt er også en viktig del av et demokrati, folket har rett på informasjon og rett til å vite hva som foregår. Internett er en kanal for disse to tingene, og har en viktig funksjon i demokratiet. På internett kan man komme til orde og man kan hente informasjon.


Farvel til portvaktene

 Tradisjonelle medier har portvakter, det vil si folk som siler informasjonen.
 På internett kan hvem som helst legge ut informasjon  det er ikke all informasjon som siles
 Det koster ingen ting å legge ut informasjons på internett (sett bort i fra programvare)
 Gjennom egne hjemmesider, diskusjonsforum og blogger kan man legge ut og si det man selv ønsker, komme med avsløringer, kritikk eller viktige observasjoner


Offentlig debatt – diskusjon eller kamp

 Offentlig debatt - demokrati  ytringsfrihet
 Internett gir flere muligheten til å komme til ordet, men gjør de det?
 Jurgen Habermas: en legger fram sitt syn på en sak. En annen svarer med å legge frem et annet svar og begrunne det nøye, slik at andre deltakere skal kunne vurdere om det er bygger på viktige argumenter. Slik fortsetter debatten, og mange får lagt frem sitt syn på saken.  nye opplysninger kommer frem  noen skifter mening  deltakerne lærer om hvordan ulike beslutninger vil ramme ulike mennesker fordi de andre har sagt fra om det. På denne måten kommer debattantene fram til avgjørelser som bygger på innsikt i saken  dette kaller Habermas gode demokratiske avgjørelser
 Mange tror at internett vil føre til en oppblomsting av demokratiet til lands og internasjonalt.
 I aviser, radio og tv er hensikten er vinne diskusjonen forskjeller og motsetninger kommer i fokus. Debattstudioet blir en kamparena  kompromisser og problemløsninger viker langt unna. Hvilke konsekvenser får dette?
 Noen ganger ender diskusjoner og debatter med uthengig av enkeltpersoner eller grupper.


IKT for alle?

 Vi kan med tiden regne med at valg og avstemninger vil foregå elektronisk.
 Offentlige etater velger å bruke internett som sin kanal for informasjon


Digitale skiller

 IKT har gitt oss digitale skiller godene hoper seg opp
 Digitalt skille: de som har tilgang til internett og de som ikke har det. Det koster penger og tid  ikke alle har råd  ikke alle har kunnskap
 I Norge bevilger myndighetene store summer  barn og unge skal få digital kompetanse


Adgang til internett

 Stor forskjell i digital kompetanse mellom ulike land i mange land er det mange som ikke kan lese og skive da blir internett meningsløst. De mangler rent vann og mat, det vil si at de har andre behov som de må dekke først.
 Digitale forskjeller mellom land forsterker sosiale og økonomiske forskjeller som alle rede er der. Mange jobber foregår via IKT
 Digitale forskjeller  land blir utelukket fra det globale markedet
 Vil internett noen gang kunne klare å føre til demokrati i verdenssamfunnet? I dag er det bare 19 % av jordas befolkning som styrer 91 % av internettrafikken.

Hvem lager nettsider?


 Hvem kan dra nytte av teknologien de har tilgang på  skaper et nytt skille
 De som er kunnskapsrike og har god utdanning har en fordel.
 Kan det at barn lærer seg digitale ferdigheter jevne ut disse forskjellene?


Vær kritisk

 Viktig oppgave for skolen: lære barn og unge hvilke nettsider de kan stole på.
 Datamaskinen vet ikke forskjell på sannhet og løgn, godt eller dårlig innhold.
 Det er fornuftig å sjekke hvem som har laget nettstedet.
 Er avsenderen til å stole på, kan du bruke innholdet.
 Er avsender ute etter å selge noe, vær skeptisk.