Fra informasjonssamfunn til nettverkssamfunn

Repetisjonsoppgaver til kapittel 16
(1990 og utover)


1. Hva menes med konvergens?
Begrepet konvergens brukes når mediene flyter sammen, eks. nettaviser tilbyr ikke bare skrevne nyheter, men også bilder og filmer med lyd og bilde. Altså, konvergens er sammensmelting av ulike typer medieelementer.


2. Skriv kort om de fire ulike typene av konvergens.

• Tjenestekonvergens
Beskriver utviklingen til nettavisene. Fra først å tilby tekst og bilder i papiravisen til å tilby tjenester som tidligere var forbundet med radio og tv.

• Nettverkskonvergens
Beskriver overgangen fra spesialiserte nettverk, f. eks telefonlinje, til nettverk som kan tilby flere tjenester. Som internett kan samme nettverk brukes til ulike tjenester.

• Terminalkonvergens
Det samme apparatet kan gjøre flere ting. F. eks klokkeradioen er både radio og vekkerklokke.

• Markedskonvergens
Ulike bransjer som tidligere var helt atskilte begynner å konkurrere i det samme markedet.


3. Hva slags tjenester tilbyr Google?
Skoleside, hjemmeside, kart, google erath, blogg, oversettelse, googlelab, googles company,


4. Ta for deg de største norske medieselskapene: A- pressen, Ebba, Media Norge og Schibsted. Finn ut hvordan de er strukturert. Hvem eier hva og hvordan blir de styrt?
• A- pressen
Er i dag et av landets ledende mediekonsern med en omsetning på 4,5 mrd. og 3 000 ansatte. Konsernet har virksomheter i Norge innenfor områdene avis, trykkeri, tv, radio, digitale medier, magasiner, reklamebyråer, annonsesamkjøringer og distribusjonsselskaper. I tillegg har A-pressen betydelig trykkerivirksomhet i Russland. Det viktigste som skjer der du bor er deres slagord.

A-pressen og Edda Media ønsker i fellesskap å skape et nytt og stort slagkraftig mediehus ved å fusjonere forretningsområder innen teknologivertikaler på nett. Planen er å etablere Mediehuset Tek AS (Tek) som skal eies 50/50 av A-pressen og Edda Media.

• Ebba
Edda Media er et av Norges ledende medieselskap med 88 redaksjonelle publikasjoner (83 i Norge), herav 36 avis-titler, 45 nettaviser og digitale nisje-produkter og 2 lokalradiostasjoner. I tillegg har Edda Media egne trykkerier og lokale distribusjonsnettverk. De fleste av Edda Medias lokale aviser er ledende titler i sitt område, og de 12 daglige abonnementsavisene har over 620.000 daglige lesere. I løpet av en uke har vi over 1 millioner lesere på papir - og 1 million unike brukere på nett. Edda Media omsatte for £ 267,6m i 2008, og hadde en EBITDA-margin på 10,5%. Virksomheten omfatter 1.350 ansatte (uten distribusjon).

• Media Norge
Media Norge er et norsk eierselskap for Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Finn.no. Hovedkontoret er i Bergen, med Didrik Munch som konsernsjef.
Media Norge har som siktemål å være det ledende mediekonsernet i Norge, kjennetegnet av
innovasjonsevne og systematisk utvikling av nye produkter, både regionalt og nasjonalt.
Et eget avtaleverk skal sikre at Media Norge bidrar til kvalitetsjournalistikk, og at den regionale tilknytningen og det lokale særpreget for hvert enkelt mediehus opprettholdes.
Konsernet har rundt 2.000 ansatte og en årlig omsetning på ca. 5 milliarder kroner.
Selskapet har om lag 600 aksjonærer. Schibsted ASA er majoritetseier, med ca. 80 % av aksjene.

• Schibsted
Schibsted er et skandinavisk mediekonsern med rundt 7 500 ansatte fordelt på 26 land. Schibsteds strategi er todelt: Videreutvikling av våre mediehus og etablering av rubrikktjenester på nettet.

Schibsted Media Group eier mange av de største avisene i Norge og Sverige, og er også engasjert i nyhetsmedier i andre europeiske land - blant annet i Frankrike, Spania og Estland. Flere av våre mediehus står bak Europas ledende nettaviser og foregangsbedrifter innen nett-TV, mobiltjenester og betalte nettjenester.Satsningen på internasjonal rubrikkvirksomhet på internett er en hovedpilar i Schibsteds strategi. Ambisjonen er å introdusere velprøvde suksesskonsept, som for eksempel det svenske Blocket, i stadig nye markeder og samtidig styrke våre etablerte markedsposisjoner


5. Hva menes med begrepet digitale skiller?
Man kan også omtale digitale skiller som en kunnskapskløft, det er det noen som faller mer eller mindre utenfor samfunnet fordi de ikke klarer å henge med i medieutviklingen. Fremveksten av IKT har altså ført til skiller, og det er disse skillene vi kaller digitale skiller. Denne forskjellen ser vi også blant land, og ikke bare blant mennesker i et samfunn, hvor u- landene henger langt bak i- landene. Dette kan være med på å skape enda større problemer for disse landene når de prøver å tilnærme seg nivået til i- landene. Hos i- landene hoper godene seg opp, akkurat som det gjør hos mennesker med ressurser. Mens det for negative virkninger for u-land og mennesker uten særlig mange ressurser.


6. Hva er forskjellen på vertikal og horisontal integrasjon?
Vertikal integrasjon – økonomi, samarbeid mellom – eller sammenslutning av – bedrifter i på hverandre følgende trinn i produksjonen, forekommer f.eks. ved at industribedrifter sikrer seg fast samarbeid med eller kontroll over leverandører av råstoffer og halvfabrikata. Om vertikal integrasjon innen varehandelen
Horisontal integrasjon vil si at en bedrift eller et selskap markedsfører det samme produktet innenfor flere ulike felt. F. eks disney selger sine figurer både gjennom filmer, dataspill, leker, temaparker med mer.


7. Hva tenker du om medias bruk av internett? Hvordan vil fremtiden bli?
internett gir media muligheten til å sende nyheter ut til alle verdens deler svært raskt. Og har vært med på å gjøre samfunnet globalt. Det er vanskelig å forutsi hva denne utviklingen vil føre med seg. Men det er likevel noen spørsmål som er viktige å stille seg, blant annet om alle klarer å henge med i mediesamfunnet, og eventuelt hvem det er som faller utenfor. Virker internett demokratiserende? Internett vil uten tvil føre til endringer både innen offentlighet og mediemarkedene. Det vil sikker også spille inn på musikk- og filmindustrien , hvor piratkopiering er et stort problem

Massemediene

Oppgaver til kapittel 14

1. Hvordan var filmens utvikling?
På slutten av 1800- tallet ble grunnlaget for filmproduksjon lagt. Fotoutstyret var forbedret og det var nå mulig å ta mange bilder etter hverandre på kort tid. Det var materiale som var sterkt nok til å lage en projektor. Ingeniørene hadde skapt fremvisningsmakin. T. A. Eddison lagde kinetoskopet, som var et lite apparat hvor filmen ble trukket over en glassplate der den ble belyst fra baksiden. Brødene Lumiere var de første som projiserte bilder for et betalende publikum i desember i Paris i 1985.

2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
I begynnelsen var det Frankrike som dominerte filmindustrien.

3. På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Plateindustrien endret både bruken av og opplevelsen av musikk. Tidligere hadde fremføringstradisjoner og musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares for ettertiden. Levende musikk hadde blitt fremført på et gitt tidspunkt innenfor et bestemt miljø, enten det var i fine salonger eller på folkelige fester. Med platene og grammofonen skilte fremføringen og lyttingen lag, og musikk kunne ”reise” verden rundt uten de utøvende artistene. Når musikken ble lagret, kunne stil og improvisasjon dokumenteres, noe som hadde vært umulig med skriftlig notering.

4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
Hovedforskjellen var at kringkastingen i Europa i større grad var statlig eid, i motsetning til USA. Men det var ganske mye som var likt.

5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Den andre verdens krig førte til en voldsom omveltning for mediene i de fleste land. Mange regimer hadde allerede brukt mediene til propaganda i mellomkrigstiden. Med krigsutbruddet ble sensur og propaganda en naturlig del av krigføringen hos begge stridene parter. De opprettet institusjoner som skulle ta seg av dette, og alle medier ble benyttet for å styrke det nasjonale samholdet i hvert enkelt land. Andre verdenskrig ble en pause når det gjaldt fjernsynet. Tekologien ble i første rekke rettet inn mot krigsindustrien og til militære formål.

6. Hva er massemedier?
Medier med få sendere og mange mottakere.

7. Hva er allmennkringkasting?
Allmennkringkasting har som mål at alle grupper i samfunnet skal ha tilbud gjennom sendingene. Finansieres både gjennom lissens og reklame. Eksempler på dette i Norge er NRK, TV2 og Radio Norge.

Oppgaver til kapittel 12

Medie- og informasjonskunnskap
Kapittel 12
Trykkerevolusjon endrer samfunnet

Repetisjonsoppgaver

1. Når kom de første trykte bøkene?
De første trykte bøkene kom på midten av 1400- tallet. Den aller første var Gutenbergs bibel som kom i 1455.

2. Når kom de første trykte avisene?
De første trykte avisene kom på 1600- tallet. Den aller første var den belgiske avisen med navnet Nieuwe Tijdinghe, de hadde regelmessige utgivelser 1605.

3. Hva slags trykksaker fantes i tillegg til bøker og aviser?
I tillegg fantes det satiriske bilder og plakater.

4. Hva var Encykopedien?
Det var et verk på 35 bind som samlet tidens kunnskap mellom 1751 og 1775.

5. Hvilken betydning hadde avisene under den franske revolusjon?
Under den franske revolusjon hadde avisene trykkefrihet, dette førte til en frisk politisk presse. Selv om ytringsfriheten bare varte i 3 år, inspirerte det avisene til opprettelse av en politisk presse. Arven fra den franske revolusjonen for avisenes del var ideen om at folk kunne endre samfunnet gjennom politisk aktivitet. Mediene lærte at de kunne påvirke hendelser mens de pågikk, ved å være en del av dem og på den måten være med på å avgjøre, til en viss grad, hvordan utfallet av ville bli.

Arbeidsoppgaver

1. Hva er de viktigste arenaene for offentligheten i dag? Drøft spørsmålet.
De viktigste meningsdannende arenaene i dag er internett, tv, aviser og radio. Internett er kanskje den aller største arenaen, for her kan vi til enhver tid vite hva som skjer, holde oss oppdatert og danne oss en mening. Det kan skje gjennom diskusjonsforum eller kommentarer til innlegg. Gjennom TV og radio kan vi delta i diskusjonsprogram ved å ringe inn eller sende en melding. Gjennom aviser kan vi sende inn leserinnlegg, hvor vi forteller hva vi synes om den aktuelle saken, kanskje får vi et svar på leserinnlegget, noe som kan lede oss til å skrive et nytt leserinnlegg. En annen viktig arena er å være tilstede på det aktuelle fysiske stedet det faktisk skjer. Vi kan også f. eks melde oss inn i partier eller organisasjoner og på den måten

2. Finn eksempler på land der det i dag er trykkefrihet, og land der det fortsatt ikke er det.

Som vi ser på kartet er det forholdsvis stor trykkefrihet i Europa og den vestlige delen av verden. Mens det i den østlige delen av verden er helt motsatt. Her merker Kina seg ut som et av landene med strengest sensur og minst trykkefrihet, noe som står i kontrast til oss her i Norge.