Repetisjonsoppgaver til kapittel 16
(1990 og utover)
1. Hva menes med konvergens?
Begrepet konvergens brukes når mediene flyter sammen, eks. nettaviser tilbyr ikke bare skrevne nyheter, men også bilder og filmer med lyd og bilde. Altså, konvergens er sammensmelting av ulike typer medieelementer.
2. Skriv kort om de fire ulike typene av konvergens.
• Tjenestekonvergens
Beskriver utviklingen til nettavisene. Fra først å tilby tekst og bilder i papiravisen til å tilby tjenester som tidligere var forbundet med radio og tv.
• Nettverkskonvergens
Beskriver overgangen fra spesialiserte nettverk, f. eks telefonlinje, til nettverk som kan tilby flere tjenester. Som internett kan samme nettverk brukes til ulike tjenester.
• Terminalkonvergens
Det samme apparatet kan gjøre flere ting. F. eks klokkeradioen er både radio og vekkerklokke.
• Markedskonvergens
Ulike bransjer som tidligere var helt atskilte begynner å konkurrere i det samme markedet.
3. Hva slags tjenester tilbyr Google?
Skoleside, hjemmeside, kart, google erath, blogg, oversettelse, googlelab, googles company,
4. Ta for deg de største norske medieselskapene: A- pressen, Ebba, Media Norge og Schibsted. Finn ut hvordan de er strukturert. Hvem eier hva og hvordan blir de styrt?
• A- pressen
Er i dag et av landets ledende mediekonsern med en omsetning på 4,5 mrd. og 3 000 ansatte. Konsernet har virksomheter i Norge innenfor områdene avis, trykkeri, tv, radio, digitale medier, magasiner, reklamebyråer, annonsesamkjøringer og distribusjonsselskaper. I tillegg har A-pressen betydelig trykkerivirksomhet i Russland. Det viktigste som skjer der du bor er deres slagord.
A-pressen og Edda Media ønsker i fellesskap å skape et nytt og stort slagkraftig mediehus ved å fusjonere forretningsområder innen teknologivertikaler på nett. Planen er å etablere Mediehuset Tek AS (Tek) som skal eies 50/50 av A-pressen og Edda Media.
• Ebba
Edda Media er et av Norges ledende medieselskap med 88 redaksjonelle publikasjoner (83 i Norge), herav 36 avis-titler, 45 nettaviser og digitale nisje-produkter og 2 lokalradiostasjoner. I tillegg har Edda Media egne trykkerier og lokale distribusjonsnettverk. De fleste av Edda Medias lokale aviser er ledende titler i sitt område, og de 12 daglige abonnementsavisene har over 620.000 daglige lesere. I løpet av en uke har vi over 1 millioner lesere på papir - og 1 million unike brukere på nett. Edda Media omsatte for £ 267,6m i 2008, og hadde en EBITDA-margin på 10,5%. Virksomheten omfatter 1.350 ansatte (uten distribusjon).
• Media Norge
Media Norge er et norsk eierselskap for Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Finn.no. Hovedkontoret er i Bergen, med Didrik Munch som konsernsjef.
Media Norge har som siktemål å være det ledende mediekonsernet i Norge, kjennetegnet av
innovasjonsevne og systematisk utvikling av nye produkter, både regionalt og nasjonalt.
Et eget avtaleverk skal sikre at Media Norge bidrar til kvalitetsjournalistikk, og at den regionale tilknytningen og det lokale særpreget for hvert enkelt mediehus opprettholdes.
Konsernet har rundt 2.000 ansatte og en årlig omsetning på ca. 5 milliarder kroner.
Selskapet har om lag 600 aksjonærer. Schibsted ASA er majoritetseier, med ca. 80 % av aksjene.
• Schibsted
Schibsted er et skandinavisk mediekonsern med rundt 7 500 ansatte fordelt på 26 land. Schibsteds strategi er todelt: Videreutvikling av våre mediehus og etablering av rubrikktjenester på nettet.
Schibsted Media Group eier mange av de største avisene i Norge og Sverige, og er også engasjert i nyhetsmedier i andre europeiske land - blant annet i Frankrike, Spania og Estland. Flere av våre mediehus står bak Europas ledende nettaviser og foregangsbedrifter innen nett-TV, mobiltjenester og betalte nettjenester.Satsningen på internasjonal rubrikkvirksomhet på internett er en hovedpilar i Schibsteds strategi. Ambisjonen er å introdusere velprøvde suksesskonsept, som for eksempel det svenske Blocket, i stadig nye markeder og samtidig styrke våre etablerte markedsposisjoner
5. Hva menes med begrepet digitale skiller?
Man kan også omtale digitale skiller som en kunnskapskløft, det er det noen som faller mer eller mindre utenfor samfunnet fordi de ikke klarer å henge med i medieutviklingen. Fremveksten av IKT har altså ført til skiller, og det er disse skillene vi kaller digitale skiller. Denne forskjellen ser vi også blant land, og ikke bare blant mennesker i et samfunn, hvor u- landene henger langt bak i- landene. Dette kan være med på å skape enda større problemer for disse landene når de prøver å tilnærme seg nivået til i- landene. Hos i- landene hoper godene seg opp, akkurat som det gjør hos mennesker med ressurser. Mens det for negative virkninger for u-land og mennesker uten særlig mange ressurser.
6. Hva er forskjellen på vertikal og horisontal integrasjon?
Vertikal integrasjon – økonomi, samarbeid mellom – eller sammenslutning av – bedrifter i på hverandre følgende trinn i produksjonen, forekommer f.eks. ved at industribedrifter sikrer seg fast samarbeid med eller kontroll over leverandører av råstoffer og halvfabrikata. Om vertikal integrasjon innen varehandelen
Horisontal integrasjon vil si at en bedrift eller et selskap markedsfører det samme produktet innenfor flere ulike felt. F. eks disney selger sine figurer både gjennom filmer, dataspill, leker, temaparker med mer.
7. Hva tenker du om medias bruk av internett? Hvordan vil fremtiden bli?
internett gir media muligheten til å sende nyheter ut til alle verdens deler svært raskt. Og har vært med på å gjøre samfunnet globalt. Det er vanskelig å forutsi hva denne utviklingen vil føre med seg. Men det er likevel noen spørsmål som er viktige å stille seg, blant annet om alle klarer å henge med i mediesamfunnet, og eventuelt hvem det er som faller utenfor. Virker internett demokratiserende? Internett vil uten tvil føre til endringer både innen offentlighet og mediemarkedene. Det vil sikker også spille inn på musikk- og filmindustrien , hvor piratkopiering er et stort problem
torsdag 3. februar 2011
tirsdag 18. januar 2011
Massemediene
Oppgaver til kapittel 14
1. Hvordan var filmens utvikling?
På slutten av 1800- tallet ble grunnlaget for filmproduksjon lagt. Fotoutstyret var forbedret og det var nå mulig å ta mange bilder etter hverandre på kort tid. Det var materiale som var sterkt nok til å lage en projektor. Ingeniørene hadde skapt fremvisningsmakin. T. A. Eddison lagde kinetoskopet, som var et lite apparat hvor filmen ble trukket over en glassplate der den ble belyst fra baksiden. Brødene Lumiere var de første som projiserte bilder for et betalende publikum i desember i Paris i 1985.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
I begynnelsen var det Frankrike som dominerte filmindustrien.
3. På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Plateindustrien endret både bruken av og opplevelsen av musikk. Tidligere hadde fremføringstradisjoner og musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares for ettertiden. Levende musikk hadde blitt fremført på et gitt tidspunkt innenfor et bestemt miljø, enten det var i fine salonger eller på folkelige fester. Med platene og grammofonen skilte fremføringen og lyttingen lag, og musikk kunne ”reise” verden rundt uten de utøvende artistene. Når musikken ble lagret, kunne stil og improvisasjon dokumenteres, noe som hadde vært umulig med skriftlig notering.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
Hovedforskjellen var at kringkastingen i Europa i større grad var statlig eid, i motsetning til USA. Men det var ganske mye som var likt.
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Den andre verdens krig førte til en voldsom omveltning for mediene i de fleste land. Mange regimer hadde allerede brukt mediene til propaganda i mellomkrigstiden. Med krigsutbruddet ble sensur og propaganda en naturlig del av krigføringen hos begge stridene parter. De opprettet institusjoner som skulle ta seg av dette, og alle medier ble benyttet for å styrke det nasjonale samholdet i hvert enkelt land. Andre verdenskrig ble en pause når det gjaldt fjernsynet. Tekologien ble i første rekke rettet inn mot krigsindustrien og til militære formål.
6. Hva er massemedier?
Medier med få sendere og mange mottakere.
7. Hva er allmennkringkasting?
Allmennkringkasting har som mål at alle grupper i samfunnet skal ha tilbud gjennom sendingene. Finansieres både gjennom lissens og reklame. Eksempler på dette i Norge er NRK, TV2 og Radio Norge.
1. Hvordan var filmens utvikling?
På slutten av 1800- tallet ble grunnlaget for filmproduksjon lagt. Fotoutstyret var forbedret og det var nå mulig å ta mange bilder etter hverandre på kort tid. Det var materiale som var sterkt nok til å lage en projektor. Ingeniørene hadde skapt fremvisningsmakin. T. A. Eddison lagde kinetoskopet, som var et lite apparat hvor filmen ble trukket over en glassplate der den ble belyst fra baksiden. Brødene Lumiere var de første som projiserte bilder for et betalende publikum i desember i Paris i 1985.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
I begynnelsen var det Frankrike som dominerte filmindustrien.
3. På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Plateindustrien endret både bruken av og opplevelsen av musikk. Tidligere hadde fremføringstradisjoner og musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares for ettertiden. Levende musikk hadde blitt fremført på et gitt tidspunkt innenfor et bestemt miljø, enten det var i fine salonger eller på folkelige fester. Med platene og grammofonen skilte fremføringen og lyttingen lag, og musikk kunne ”reise” verden rundt uten de utøvende artistene. Når musikken ble lagret, kunne stil og improvisasjon dokumenteres, noe som hadde vært umulig med skriftlig notering.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
Hovedforskjellen var at kringkastingen i Europa i større grad var statlig eid, i motsetning til USA. Men det var ganske mye som var likt.
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Den andre verdens krig førte til en voldsom omveltning for mediene i de fleste land. Mange regimer hadde allerede brukt mediene til propaganda i mellomkrigstiden. Med krigsutbruddet ble sensur og propaganda en naturlig del av krigføringen hos begge stridene parter. De opprettet institusjoner som skulle ta seg av dette, og alle medier ble benyttet for å styrke det nasjonale samholdet i hvert enkelt land. Andre verdenskrig ble en pause når det gjaldt fjernsynet. Tekologien ble i første rekke rettet inn mot krigsindustrien og til militære formål.
6. Hva er massemedier?
Medier med få sendere og mange mottakere.
7. Hva er allmennkringkasting?
Allmennkringkasting har som mål at alle grupper i samfunnet skal ha tilbud gjennom sendingene. Finansieres både gjennom lissens og reklame. Eksempler på dette i Norge er NRK, TV2 og Radio Norge.
fredag 7. januar 2011
Oppgaver til kapittel 12
Medie- og informasjonskunnskap
Kapittel 12
Trykkerevolusjon endrer samfunnet
Kapittel 12
Trykkerevolusjon endrer samfunnet
Repetisjonsoppgaver
1. Når kom de første trykte bøkene?
De første trykte bøkene kom på midten av 1400- tallet. Den aller første var Gutenbergs bibel som kom i 1455.
De første trykte bøkene kom på midten av 1400- tallet. Den aller første var Gutenbergs bibel som kom i 1455.
2. Når kom de første trykte avisene?
De første trykte avisene kom på 1600- tallet. Den aller første var den belgiske avisen med navnet Nieuwe Tijdinghe, de hadde regelmessige utgivelser 1605.
De første trykte avisene kom på 1600- tallet. Den aller første var den belgiske avisen med navnet Nieuwe Tijdinghe, de hadde regelmessige utgivelser 1605.
3. Hva slags trykksaker fantes i tillegg til bøker og aviser?
I tillegg fantes det satiriske bilder og plakater.
I tillegg fantes det satiriske bilder og plakater.
4. Hva var Encykopedien?
Det var et verk på 35 bind som samlet tidens kunnskap mellom 1751 og 1775.
Det var et verk på 35 bind som samlet tidens kunnskap mellom 1751 og 1775.
5. Hvilken betydning hadde avisene under den franske revolusjon?
Under den franske revolusjon hadde avisene trykkefrihet, dette førte til en frisk politisk presse. Selv om ytringsfriheten bare varte i 3 år, inspirerte det avisene til opprettelse av en politisk presse. Arven fra den franske revolusjonen for avisenes del var ideen om at folk kunne endre samfunnet gjennom politisk aktivitet. Mediene lærte at de kunne påvirke hendelser mens de pågikk, ved å være en del av dem og på den måten være med på å avgjøre, til en viss grad, hvordan utfallet av ville bli.
Under den franske revolusjon hadde avisene trykkefrihet, dette førte til en frisk politisk presse. Selv om ytringsfriheten bare varte i 3 år, inspirerte det avisene til opprettelse av en politisk presse. Arven fra den franske revolusjonen for avisenes del var ideen om at folk kunne endre samfunnet gjennom politisk aktivitet. Mediene lærte at de kunne påvirke hendelser mens de pågikk, ved å være en del av dem og på den måten være med på å avgjøre, til en viss grad, hvordan utfallet av ville bli.
Arbeidsoppgaver
1. Hva er de viktigste arenaene for offentligheten i dag? Drøft spørsmålet.
De viktigste meningsdannende arenaene i dag er internett, tv, aviser og radio. Internett er kanskje den aller største arenaen, for her kan vi til enhver tid vite hva som skjer, holde oss oppdatert og danne oss en mening. Det kan skje gjennom diskusjonsforum eller kommentarer til innlegg. Gjennom TV og radio kan vi delta i diskusjonsprogram ved å ringe inn eller sende en melding. Gjennom aviser kan vi sende inn leserinnlegg, hvor vi forteller hva vi synes om den aktuelle saken, kanskje får vi et svar på leserinnlegget, noe som kan lede oss til å skrive et nytt leserinnlegg. En annen viktig arena er å være tilstede på det aktuelle fysiske stedet det faktisk skjer. Vi kan også f. eks melde oss inn i partier eller organisasjoner og på den måten
De viktigste meningsdannende arenaene i dag er internett, tv, aviser og radio. Internett er kanskje den aller største arenaen, for her kan vi til enhver tid vite hva som skjer, holde oss oppdatert og danne oss en mening. Det kan skje gjennom diskusjonsforum eller kommentarer til innlegg. Gjennom TV og radio kan vi delta i diskusjonsprogram ved å ringe inn eller sende en melding. Gjennom aviser kan vi sende inn leserinnlegg, hvor vi forteller hva vi synes om den aktuelle saken, kanskje får vi et svar på leserinnlegget, noe som kan lede oss til å skrive et nytt leserinnlegg. En annen viktig arena er å være tilstede på det aktuelle fysiske stedet det faktisk skjer. Vi kan også f. eks melde oss inn i partier eller organisasjoner og på den måten
2. Finn eksempler på land der det i dag er trykkefrihet, og land der det fortsatt ikke er det.
Som vi ser på kartet er det forholdsvis stor trykkefrihet i Europa og den vestlige delen av verden. Mens det i den østlige delen av verden er helt motsatt. Her merker Kina seg ut som et av landene med strengest sensur og minst trykkefrihet, noe som står i kontrast til oss her i Norge.
torsdag 25. november 2010
Radio! Radio!
Oppgave 3.
Skriv en kort analyse av hørespillet. Hva handler det om? Hva kjennetegner lydbruken i hørespill?
Hørespillet handler om 3 ungdommer som drar på telttur, men det regner og blåser så mye at bestemmer seg får å pakke sakene sine, men de finner ikke syklene i mørket. De skimter et hus i det fjerne, og går bort til huset hvor de lurer seg inn. Her forsvinner de en etter en. Først er det Eva som forsvinner, de andre to leter etter henne, men så forsvinner Isabell også, og det er bare Tommy igjen. Han møter en mann, mannen innrømmer å ha drept vennene hans, og sier at de så for mye og viste for mye. Han fortalte Tommy hva det var de hadde sett og hvorfor det var så viktig for han. Det resulterte med at han måtte drepe han også.
Hørespillet begynner og slutter på samme måte. Det er med på å gi lytteren spenning. Det blir brukt effektlyder som er med på å gjøre lytteopplevelsen mer virkelig og skummel, som f. eks skrik, knirking i dører, sykkel- bjeller, lyden av at man slår på en lommelykt, knirking i gulv, osv.
Det blir også brukt reallyder. Disse får oss til å føle stemningen de er i, f. eks når det blåser og regner. Det blir også benyttet musikk til å få frem ulike stemninger, det kommer f. eks. skummel musikk når det skal være en skummel stemning.
Handlingen i dette hørespillet blir først og fremst ført fremover gjennom dialog, men det er også noe monolog.
De har gitt drapsmannen en stemme som ikke høres særlig ekte ut, men det er med på å forsterke den mystiske personen han er.
Dette hørespillet er som alle andre hørespill når det gjelder virkemidler. Mange effektlyder, men også musikk og reallyder. Altså er det mange ting, og hørespillet er sammensatt av mange virkemidler. Ofte benytter hørespillene en forfatter, men det gjøres ikke i dette.
Skriv en kort analyse av hørespillet. Hva handler det om? Hva kjennetegner lydbruken i hørespill?
Hørespillet handler om 3 ungdommer som drar på telttur, men det regner og blåser så mye at bestemmer seg får å pakke sakene sine, men de finner ikke syklene i mørket. De skimter et hus i det fjerne, og går bort til huset hvor de lurer seg inn. Her forsvinner de en etter en. Først er det Eva som forsvinner, de andre to leter etter henne, men så forsvinner Isabell også, og det er bare Tommy igjen. Han møter en mann, mannen innrømmer å ha drept vennene hans, og sier at de så for mye og viste for mye. Han fortalte Tommy hva det var de hadde sett og hvorfor det var så viktig for han. Det resulterte med at han måtte drepe han også.
Hørespillet begynner og slutter på samme måte. Det er med på å gi lytteren spenning. Det blir brukt effektlyder som er med på å gjøre lytteopplevelsen mer virkelig og skummel, som f. eks skrik, knirking i dører, sykkel- bjeller, lyden av at man slår på en lommelykt, knirking i gulv, osv.
Det blir også brukt reallyder. Disse får oss til å føle stemningen de er i, f. eks når det blåser og regner. Det blir også benyttet musikk til å få frem ulike stemninger, det kommer f. eks. skummel musikk når det skal være en skummel stemning.
Handlingen i dette hørespillet blir først og fremst ført fremover gjennom dialog, men det er også noe monolog.
De har gitt drapsmannen en stemme som ikke høres særlig ekte ut, men det er med på å forsterke den mystiske personen han er.
Dette hørespillet er som alle andre hørespill når det gjelder virkemidler. Mange effektlyder, men også musikk og reallyder. Altså er det mange ting, og hørespillet er sammensatt av mange virkemidler. Ofte benytter hørespillene en forfatter, men det gjøres ikke i dette.
tirsdag 23. november 2010
Radio! Radio!
OPPGAVE 1
Last ned og hør på lydklippene fra mappen Lydspor på it’s.
Svar på spørsmålene under og publiser dem på bloggen din.
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
Stemningen i reklamen er litt irritert, men flørtende. De som kan identifisere seg meg reklamen er de som er single, og forholdsvis unge. Også de som opplever at det alltid er noen som tar avisen deres kan identifisere seg med denne reklamen. Målgruppen er de som leser aviser, voksne folk. Kontentumet vi hører tror jeg er en kaffe.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
Det som kjennetegner platepart er at er to som prater sammen, og prøver å holde på lytterne ved konkurranser og tulling. De holder konkurranser for å holde på lytteren, hvor de deler ut premier, jeg tror nok at det fungerer til en viss grad. Selv om man kanskje ikke sender inn svar ønsker man å følge med på om det man har tippet er riktig
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
Dokumentarisk autoritet fordi den gjengir noe som skjer et annet sted, og som blir overført til studio. Den geografiske avstanden gjør at innlegget er blitt ganske skurrete og dårlig.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
I og med at kommentatoren er såpass engasjert, blir man lett påvirket til det samme. Hadde jeg vært litt mer interessert i denne sporten, hadde jeg nok klart å føle et litt menneskelig nærvær.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
Denne lydfortellingen er bare ett klipp av en lengre fortelling, og den gir oss innsikt i hvordan den siste tiden har vært for Varg Veum gjennom en forteller stemme, men også mellom den dialog mellom en mann og en dame, det er lyd i bakgrunnen, i tillegg er det effektlyder som er med på fremkalle det dystre preget lydklippet har. Rolig og litt dyster musikk blir brukt for å gjøre det mer ekte og dramatisk.
Last ned og hør på lydklippene fra mappen Lydspor på it’s.
Svar på spørsmålene under og publiser dem på bloggen din.
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
Stemningen i reklamen er litt irritert, men flørtende. De som kan identifisere seg meg reklamen er de som er single, og forholdsvis unge. Også de som opplever at det alltid er noen som tar avisen deres kan identifisere seg med denne reklamen. Målgruppen er de som leser aviser, voksne folk. Kontentumet vi hører tror jeg er en kaffe.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
Det som kjennetegner platepart er at er to som prater sammen, og prøver å holde på lytterne ved konkurranser og tulling. De holder konkurranser for å holde på lytteren, hvor de deler ut premier, jeg tror nok at det fungerer til en viss grad. Selv om man kanskje ikke sender inn svar ønsker man å følge med på om det man har tippet er riktig
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
Dokumentarisk autoritet fordi den gjengir noe som skjer et annet sted, og som blir overført til studio. Den geografiske avstanden gjør at innlegget er blitt ganske skurrete og dårlig.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
I og med at kommentatoren er såpass engasjert, blir man lett påvirket til det samme. Hadde jeg vært litt mer interessert i denne sporten, hadde jeg nok klart å føle et litt menneskelig nærvær.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
Denne lydfortellingen er bare ett klipp av en lengre fortelling, og den gir oss innsikt i hvordan den siste tiden har vært for Varg Veum gjennom en forteller stemme, men også mellom den dialog mellom en mann og en dame, det er lyd i bakgrunnen, i tillegg er det effektlyder som er med på fremkalle det dystre preget lydklippet har. Rolig og litt dyster musikk blir brukt for å gjøre det mer ekte og dramatisk.
tirsdag 12. oktober 2010
torsdag 23. september 2010
Kapittel 5, IKT og demokrati
Hva kan jeg om dette fra før?
Jeg vet at IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, å handler om hvordan man formidler kommunikasjon på. Det kan blant annet være gjennom internett, som har hatt en stor utvikling de senere årene. IKT handler også om kunnskapskløften mellom mennesker.
Demokrati er et samfunn der alle har rett til å vite hva som skjer, være med på å bestemme hvordan ting skal utvikle seg, bla gjennom valg. Demokratiet stammer fra det gamle Hellas, hvor alle fire fikk lov til å avgi en stemme på hvem de syntes skulle styre, og hva de mente i de ulike sakene som ble tatt opp.
I et demokrati er det svært viktig at alle innbyggerne får vite hva som skjer i samfunnet, både på storting og med folk flest. Debatter og diskusjoner hører demokratiet til.
Introduksjon
Ting har endret seg i et forrykende tempo. Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi har snudd opp ned på samfunnet vårt. Den er faktisk ikke lenger så ny. 1990- årene ligger langt tilbake i tid hvis vi ser på verden med nåtidens hektiske blikk. Det var på den tiden internett og World Wide Web ble tilgjengelig for folk flest i den vestlige verden.
Søkelyset i dette kapittelet rettes mot det som handler om demokrati og politisk makt, om hvem som får uttale seg i viktige saker, og hvem som får være med å bestemme når avgjørelser skal tas i Norge og i verdenssamfunnet. Er det slik at IKT vil gi mer makt til vanlige mennesker?
Hva er IKT og hva er demokrati?
IKT er vanligvis knyttet til internett og mobiltelefon. Begge åpner både for massekommunikasjon og personlig kommunikasjon; kontakt med venner og kjente, og hente eller legge ut informasjon som er tilgjengelig for allmennheten.
Demokrati innebærer at folket skal bestemme, folkestyre.
Det er en styreform der folket har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser blir også tatt hensyn til. Beslutninger trekkes ved avstemninger. Viktige trekk er allmenn stemmerett, rettssikkerhet, organisasjons- og ytringsfrihet og fri partidannelse. Samfunn uten store sosiale og økonomiske ulikheter kalles gjerne demokratiske.
Offentlig debatt er også en viktig del av et demokrati, folket har rett på informasjon og rett til å vite hva som foregår. Internett er en kanal for disse to tingene, og har en viktig funksjon i demokratiet. På internett kan man komme til orde og man kan hente informasjon.
Farvel til portvaktene
Tradisjonelle medier har portvakter, det vil si folk som siler informasjonen.
På internett kan hvem som helst legge ut informasjon det er ikke all informasjon som siles
Det koster ingen ting å legge ut informasjons på internett (sett bort i fra programvare)
Gjennom egne hjemmesider, diskusjonsforum og blogger kan man legge ut og si det man selv ønsker, komme med avsløringer, kritikk eller viktige observasjoner
Offentlig debatt – diskusjon eller kamp
Offentlig debatt - demokrati ytringsfrihet
Internett gir flere muligheten til å komme til ordet, men gjør de det?
Jurgen Habermas: en legger fram sitt syn på en sak. En annen svarer med å legge frem et annet svar og begrunne det nøye, slik at andre deltakere skal kunne vurdere om det er bygger på viktige argumenter. Slik fortsetter debatten, og mange får lagt frem sitt syn på saken. nye opplysninger kommer frem noen skifter mening deltakerne lærer om hvordan ulike beslutninger vil ramme ulike mennesker fordi de andre har sagt fra om det. På denne måten kommer debattantene fram til avgjørelser som bygger på innsikt i saken dette kaller Habermas gode demokratiske avgjørelser
Mange tror at internett vil føre til en oppblomsting av demokratiet til lands og internasjonalt.
I aviser, radio og tv er hensikten er vinne diskusjonen forskjeller og motsetninger kommer i fokus. Debattstudioet blir en kamparena kompromisser og problemløsninger viker langt unna. Hvilke konsekvenser får dette?
Noen ganger ender diskusjoner og debatter med uthengig av enkeltpersoner eller grupper.
IKT for alle?
Vi kan med tiden regne med at valg og avstemninger vil foregå elektronisk.
Offentlige etater velger å bruke internett som sin kanal for informasjon
Digitale skiller
IKT har gitt oss digitale skiller godene hoper seg opp
Digitalt skille: de som har tilgang til internett og de som ikke har det. Det koster penger og tid ikke alle har råd ikke alle har kunnskap
I Norge bevilger myndighetene store summer barn og unge skal få digital kompetanse
Adgang til internett
Stor forskjell i digital kompetanse mellom ulike land i mange land er det mange som ikke kan lese og skive da blir internett meningsløst. De mangler rent vann og mat, det vil si at de har andre behov som de må dekke først.
Digitale forskjeller mellom land forsterker sosiale og økonomiske forskjeller som alle rede er der. Mange jobber foregår via IKT
Digitale forskjeller land blir utelukket fra det globale markedet
Vil internett noen gang kunne klare å føre til demokrati i verdenssamfunnet? I dag er det bare 19 % av jordas befolkning som styrer 91 % av internettrafikken.
Hvem lager nettsider?
Hvem kan dra nytte av teknologien de har tilgang på skaper et nytt skille
De som er kunnskapsrike og har god utdanning har en fordel.
Kan det at barn lærer seg digitale ferdigheter jevne ut disse forskjellene?
Vær kritisk
Viktig oppgave for skolen: lære barn og unge hvilke nettsider de kan stole på.
Datamaskinen vet ikke forskjell på sannhet og løgn, godt eller dårlig innhold.
Det er fornuftig å sjekke hvem som har laget nettstedet.
Er avsenderen til å stole på, kan du bruke innholdet.
Er avsender ute etter å selge noe, vær skeptisk.
Jeg vet at IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, å handler om hvordan man formidler kommunikasjon på. Det kan blant annet være gjennom internett, som har hatt en stor utvikling de senere årene. IKT handler også om kunnskapskløften mellom mennesker.
Demokrati er et samfunn der alle har rett til å vite hva som skjer, være med på å bestemme hvordan ting skal utvikle seg, bla gjennom valg. Demokratiet stammer fra det gamle Hellas, hvor alle fire fikk lov til å avgi en stemme på hvem de syntes skulle styre, og hva de mente i de ulike sakene som ble tatt opp.
I et demokrati er det svært viktig at alle innbyggerne får vite hva som skjer i samfunnet, både på storting og med folk flest. Debatter og diskusjoner hører demokratiet til.
Introduksjon
Ting har endret seg i et forrykende tempo. Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi har snudd opp ned på samfunnet vårt. Den er faktisk ikke lenger så ny. 1990- årene ligger langt tilbake i tid hvis vi ser på verden med nåtidens hektiske blikk. Det var på den tiden internett og World Wide Web ble tilgjengelig for folk flest i den vestlige verden.
Søkelyset i dette kapittelet rettes mot det som handler om demokrati og politisk makt, om hvem som får uttale seg i viktige saker, og hvem som får være med å bestemme når avgjørelser skal tas i Norge og i verdenssamfunnet. Er det slik at IKT vil gi mer makt til vanlige mennesker?
Hva er IKT og hva er demokrati?
IKT er vanligvis knyttet til internett og mobiltelefon. Begge åpner både for massekommunikasjon og personlig kommunikasjon; kontakt med venner og kjente, og hente eller legge ut informasjon som er tilgjengelig for allmennheten.
Demokrati innebærer at folket skal bestemme, folkestyre.
Det er en styreform der folket har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser blir også tatt hensyn til. Beslutninger trekkes ved avstemninger. Viktige trekk er allmenn stemmerett, rettssikkerhet, organisasjons- og ytringsfrihet og fri partidannelse. Samfunn uten store sosiale og økonomiske ulikheter kalles gjerne demokratiske.
Offentlig debatt er også en viktig del av et demokrati, folket har rett på informasjon og rett til å vite hva som foregår. Internett er en kanal for disse to tingene, og har en viktig funksjon i demokratiet. På internett kan man komme til orde og man kan hente informasjon.
Farvel til portvaktene
Tradisjonelle medier har portvakter, det vil si folk som siler informasjonen.
På internett kan hvem som helst legge ut informasjon det er ikke all informasjon som siles
Det koster ingen ting å legge ut informasjons på internett (sett bort i fra programvare)
Gjennom egne hjemmesider, diskusjonsforum og blogger kan man legge ut og si det man selv ønsker, komme med avsløringer, kritikk eller viktige observasjoner
Offentlig debatt – diskusjon eller kamp
Offentlig debatt - demokrati ytringsfrihet
Internett gir flere muligheten til å komme til ordet, men gjør de det?
Jurgen Habermas: en legger fram sitt syn på en sak. En annen svarer med å legge frem et annet svar og begrunne det nøye, slik at andre deltakere skal kunne vurdere om det er bygger på viktige argumenter. Slik fortsetter debatten, og mange får lagt frem sitt syn på saken. nye opplysninger kommer frem noen skifter mening deltakerne lærer om hvordan ulike beslutninger vil ramme ulike mennesker fordi de andre har sagt fra om det. På denne måten kommer debattantene fram til avgjørelser som bygger på innsikt i saken dette kaller Habermas gode demokratiske avgjørelser
Mange tror at internett vil føre til en oppblomsting av demokratiet til lands og internasjonalt.
I aviser, radio og tv er hensikten er vinne diskusjonen forskjeller og motsetninger kommer i fokus. Debattstudioet blir en kamparena kompromisser og problemløsninger viker langt unna. Hvilke konsekvenser får dette?
Noen ganger ender diskusjoner og debatter med uthengig av enkeltpersoner eller grupper.
IKT for alle?
Vi kan med tiden regne med at valg og avstemninger vil foregå elektronisk.
Offentlige etater velger å bruke internett som sin kanal for informasjon
Digitale skiller
IKT har gitt oss digitale skiller godene hoper seg opp
Digitalt skille: de som har tilgang til internett og de som ikke har det. Det koster penger og tid ikke alle har råd ikke alle har kunnskap
I Norge bevilger myndighetene store summer barn og unge skal få digital kompetanse
Adgang til internett
Stor forskjell i digital kompetanse mellom ulike land i mange land er det mange som ikke kan lese og skive da blir internett meningsløst. De mangler rent vann og mat, det vil si at de har andre behov som de må dekke først.
Digitale forskjeller mellom land forsterker sosiale og økonomiske forskjeller som alle rede er der. Mange jobber foregår via IKT
Digitale forskjeller land blir utelukket fra det globale markedet
Vil internett noen gang kunne klare å føre til demokrati i verdenssamfunnet? I dag er det bare 19 % av jordas befolkning som styrer 91 % av internettrafikken.
Hvem lager nettsider?
Hvem kan dra nytte av teknologien de har tilgang på skaper et nytt skille
De som er kunnskapsrike og har god utdanning har en fordel.
Kan det at barn lærer seg digitale ferdigheter jevne ut disse forskjellene?
Vær kritisk
Viktig oppgave for skolen: lære barn og unge hvilke nettsider de kan stole på.
Datamaskinen vet ikke forskjell på sannhet og løgn, godt eller dårlig innhold.
Det er fornuftig å sjekke hvem som har laget nettstedet.
Er avsenderen til å stole på, kan du bruke innholdet.
Er avsender ute etter å selge noe, vær skeptisk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
