Radio! Radio!

Oppgave 3.
Skriv en kort analyse av hørespillet. Hva handler det om? Hva kjennetegner lydbruken i hørespill?

Hørespillet handler om 3 ungdommer som drar på telttur, men det regner og blåser så mye at bestemmer seg får å pakke sakene sine, men de finner ikke syklene i mørket. De skimter et hus i det fjerne, og går bort til huset hvor de lurer seg inn. Her forsvinner de en etter en. Først er det Eva som forsvinner, de andre to leter etter henne, men så forsvinner Isabell også, og det er bare Tommy igjen. Han møter en mann, mannen innrømmer å ha drept vennene hans, og sier at de så for mye og viste for mye. Han fortalte Tommy hva det var de hadde sett og hvorfor det var så viktig for han. Det resulterte med at han måtte drepe han også.

Hørespillet begynner og slutter på samme måte. Det er med på å gi lytteren spenning. Det blir brukt effektlyder som er med på å gjøre lytteopplevelsen mer virkelig og skummel, som f. eks skrik, knirking i dører, sykkel- bjeller, lyden av at man slår på en lommelykt, knirking i gulv, osv.

Det blir også brukt reallyder. Disse får oss til å føle stemningen de er i, f. eks når det blåser og regner. Det blir også benyttet musikk til å få frem ulike stemninger, det kommer f. eks. skummel musikk når det skal være en skummel stemning.
Handlingen i dette hørespillet blir først og fremst ført fremover gjennom dialog, men det er også noe monolog.

De har gitt drapsmannen en stemme som ikke høres særlig ekte ut, men det er med på å forsterke den mystiske personen han er.

Dette hørespillet er som alle andre hørespill når det gjelder virkemidler. Mange effektlyder, men også musikk og reallyder. Altså er det mange ting, og hørespillet er sammensatt av mange virkemidler. Ofte benytter hørespillene en forfatter, men det gjøres ikke i dette.

Radio! Radio!

OPPGAVE 1
Last ned og hør på lydklippene fra mappen Lydspor på it’s.
Svar på spørsmålene under og publiser dem på bloggen din.

VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
Stemningen i reklamen er litt irritert, men flørtende. De som kan identifisere seg meg reklamen er de som er single, og forholdsvis unge. Også de som opplever at det alltid er noen som tar avisen deres kan identifisere seg med denne reklamen. Målgruppen er de som leser aviser, voksne folk. Kontentumet vi hører tror jeg er en kaffe.

Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
Det som kjennetegner platepart er at er to som prater sammen, og prøver å holde på lytterne ved konkurranser og tulling. De holder konkurranser for å holde på lytteren, hvor de deler ut premier, jeg tror nok at det fungerer til en viss grad. Selv om man kanskje ikke sender inn svar ønsker man å følge med på om det man har tippet er riktig

Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
Dokumentarisk autoritet fordi den gjengir noe som skjer et annet sted, og som blir overført til studio. Den geografiske avstanden gjør at innlegget er blitt ganske skurrete og dårlig.

Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
I og med at kommentatoren er såpass engasjert, blir man lett påvirket til det samme. Hadde jeg vært litt mer interessert i denne sporten, hadde jeg nok klart å føle et litt menneskelig nærvær.

Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
Denne lydfortellingen er bare ett klipp av en lengre fortelling, og den gir oss innsikt i hvordan den siste tiden har vært for Varg Veum gjennom en forteller stemme, men også mellom den dialog mellom en mann og en dame, det er lyd i bakgrunnen, i tillegg er det effektlyder som er med på fremkalle det dystre preget lydklippet har. Rolig og litt dyster musikk blir brukt for å gjøre det mer ekte og dramatisk.

Repetisjon av kapittel 2

Hvordan påvirker mediene? on Prezi

Kapittel 5, IKT og demokrati

Hva kan jeg om dette fra før?
Jeg vet at IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, å handler om hvordan man formidler kommunikasjon på. Det kan blant annet være gjennom internett, som har hatt en stor utvikling de senere årene. IKT handler også om kunnskapskløften mellom mennesker.
Demokrati er et samfunn der alle har rett til å vite hva som skjer, være med på å bestemme hvordan ting skal utvikle seg, bla gjennom valg. Demokratiet stammer fra det gamle Hellas, hvor alle fire fikk lov til å avgi en stemme på hvem de syntes skulle styre, og hva de mente i de ulike sakene som ble tatt opp.

I et demokrati er det svært viktig at alle innbyggerne får vite hva som skjer i samfunnet, både på storting og med folk flest. Debatter og diskusjoner hører demokratiet til.


Introduksjon

Ting har endret seg i et forrykende tempo. Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi har snudd opp ned på samfunnet vårt. Den er faktisk ikke lenger så ny. 1990- årene ligger langt tilbake i tid hvis vi ser på verden med nåtidens hektiske blikk. Det var på den tiden internett og World Wide Web ble tilgjengelig for folk flest i den vestlige verden.

Søkelyset i dette kapittelet rettes mot det som handler om demokrati og politisk makt, om hvem som får uttale seg i viktige saker, og hvem som får være med å bestemme når avgjørelser skal tas i Norge og i verdenssamfunnet. Er det slik at IKT vil gi mer makt til vanlige mennesker?


Hva er IKT og hva er demokrati?

 IKT er vanligvis knyttet til internett og mobiltelefon. Begge åpner både for massekommunikasjon og personlig kommunikasjon; kontakt med venner og kjente, og hente eller legge ut informasjon som er tilgjengelig for allmennheten.
 Demokrati innebærer at folket skal bestemme, folkestyre.
 Det er en styreform der folket har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser blir også tatt hensyn til. Beslutninger trekkes ved avstemninger. Viktige trekk er allmenn stemmerett, rettssikkerhet, organisasjons- og ytringsfrihet og fri partidannelse. Samfunn uten store sosiale og økonomiske ulikheter kalles gjerne demokratiske.
 Offentlig debatt er også en viktig del av et demokrati, folket har rett på informasjon og rett til å vite hva som foregår. Internett er en kanal for disse to tingene, og har en viktig funksjon i demokratiet. På internett kan man komme til orde og man kan hente informasjon.


Farvel til portvaktene

 Tradisjonelle medier har portvakter, det vil si folk som siler informasjonen.
 På internett kan hvem som helst legge ut informasjon  det er ikke all informasjon som siles
 Det koster ingen ting å legge ut informasjons på internett (sett bort i fra programvare)
 Gjennom egne hjemmesider, diskusjonsforum og blogger kan man legge ut og si det man selv ønsker, komme med avsløringer, kritikk eller viktige observasjoner


Offentlig debatt – diskusjon eller kamp

 Offentlig debatt - demokrati  ytringsfrihet
 Internett gir flere muligheten til å komme til ordet, men gjør de det?
 Jurgen Habermas: en legger fram sitt syn på en sak. En annen svarer med å legge frem et annet svar og begrunne det nøye, slik at andre deltakere skal kunne vurdere om det er bygger på viktige argumenter. Slik fortsetter debatten, og mange får lagt frem sitt syn på saken.  nye opplysninger kommer frem  noen skifter mening  deltakerne lærer om hvordan ulike beslutninger vil ramme ulike mennesker fordi de andre har sagt fra om det. På denne måten kommer debattantene fram til avgjørelser som bygger på innsikt i saken  dette kaller Habermas gode demokratiske avgjørelser
 Mange tror at internett vil føre til en oppblomsting av demokratiet til lands og internasjonalt.
 I aviser, radio og tv er hensikten er vinne diskusjonen forskjeller og motsetninger kommer i fokus. Debattstudioet blir en kamparena  kompromisser og problemløsninger viker langt unna. Hvilke konsekvenser får dette?
 Noen ganger ender diskusjoner og debatter med uthengig av enkeltpersoner eller grupper.


IKT for alle?

 Vi kan med tiden regne med at valg og avstemninger vil foregå elektronisk.
 Offentlige etater velger å bruke internett som sin kanal for informasjon


Digitale skiller

 IKT har gitt oss digitale skiller godene hoper seg opp
 Digitalt skille: de som har tilgang til internett og de som ikke har det. Det koster penger og tid  ikke alle har råd  ikke alle har kunnskap
 I Norge bevilger myndighetene store summer  barn og unge skal få digital kompetanse


Adgang til internett

 Stor forskjell i digital kompetanse mellom ulike land i mange land er det mange som ikke kan lese og skive da blir internett meningsløst. De mangler rent vann og mat, det vil si at de har andre behov som de må dekke først.
 Digitale forskjeller mellom land forsterker sosiale og økonomiske forskjeller som alle rede er der. Mange jobber foregår via IKT
 Digitale forskjeller  land blir utelukket fra det globale markedet
 Vil internett noen gang kunne klare å føre til demokrati i verdenssamfunnet? I dag er det bare 19 % av jordas befolkning som styrer 91 % av internettrafikken.

Hvem lager nettsider?


 Hvem kan dra nytte av teknologien de har tilgang på  skaper et nytt skille
 De som er kunnskapsrike og har god utdanning har en fordel.
 Kan det at barn lærer seg digitale ferdigheter jevne ut disse forskjellene?


Vær kritisk

 Viktig oppgave for skolen: lære barn og unge hvilke nettsider de kan stole på.
 Datamaskinen vet ikke forskjell på sannhet og løgn, godt eller dårlig innhold.
 Det er fornuftig å sjekke hvem som har laget nettstedet.
 Er avsenderen til å stole på, kan du bruke innholdet.
 Er avsender ute etter å selge noe, vær skeptisk.

Medie- og informasjonskunnskap
Kapittel 4, Etikk og informasjon

Oppgaver
Repetisjonsoppgaver

1. Propaganda kan ses på som det motsatte av informasjon; propaganda er desinformasjon eller direkte løgn. Når vi informerer forteller vi sannheten.

2. Metoder som kan brukes for å fremme en sak:
 Propaganda, dessinformasjon eller direkte løgn.
 Spin, vil si å tegne et svært ensidig bilde av en situasjon slik at den beskrives i din egen favør. Hvis man beskrives noe ensidig, kan man unngå beskyldninger om at man lyver, man har bare overdrevet litt, og ikke fortalt hele sannheten.
 Drittpakker, det vil si å sende ut negativ informasjon om en person eller en organisasjon i strategisk hensikt. Man kan også plante ”drittpakker” om en konkurrerende bedrift i mediene eller lekke negativ informasjon om en organisasjon eller person.
 Falsk benektelse, da benekter man noe uten at man sier at det ikke er sant. F. eks ved å si ”denne påstanden er ikke verdig et svar”. Her sier man ikke at påstanden er usann, men man får uttrykt sin forakt for den.

3. Det kan være vanskelig å skille mellom en aktør, som prøver å fremme sin sak gjennom mediene, og medienes rolle som budbringere. Når budbringeren har meninger om en sak som skal fremstilles, kan det føre til at han selv blir en svært viktig aktør.
Aktører som ønsker å påvirke kan bruke mediene kan bruke mediene til å fremme sine meninger, men mediene er også aktører. Mediene kan også velge å vinkle en sak så nøytralt som mulig, altså være objektive. Det at avisen har en egen agenda de prøver å få gjennom er svært viktig.

4. Mange store bedrifter og sterke organisasjoner har egne informasjonsmedarbeidere og engasjerer profesjonelle PR- byråer for å styrke informasjonen. Ettersom mye av det som kommer frem i mediene, dreier seg om denne typen virksomheter, vil være en viktig kilde til informasjon. De har egne mål for kommunikasjonen med omverden, har planer for hvordan dette skal skje og oppnås. Det betyr at mange av de opplysningene og vurderingene som kommer frem i media, i stor grad er skapt av kildene selv og ikke av uavhengige journalister. Derfor mener mange at makten har flyttet seg fra mediene til kildene. Dette kaller man gjerne kildemakt.

5. Sosialt ansvar betyr at bedriften ikke bare tar ansvar for å tjene mest mulig penger for aksjonærer og eiere, men også tar et samfunnsansvar. Det innebærer at produktene ikke skal knyttes til barnarbeid og lignende.

6. Lobbyvirksomhet går ut på at personer eller grupper kommer med opplysninger som påvirker politikere til å ta en avgjørelse i en politisk sak. Lobbyvirksomhet blir også gjerne kaldt korridor politikk.


Arbeidsoppgaver

1. ”All PR er god PR”
 Det kommer helt an på saken, for artister er det kanskje slik det er. Men for en person som er avhengig av folks tillitt, kan den svekkes dersom det kommer frem ting som ikke skulle ha kommet frem. Et eksempel på dette er Bill Klinten i USA, her hadde PR’en en negativ effekt. Paris Hilton blir mer berømt, jo mer hun kommer i media, folk får bedre kjennskap til navnet.
2. Etisk handel
 Ved å være medlem her kan bedrifter får folks tillitt og dermed kanskje et høyere salg av sine produkter.
 Ved å være medlem kan de tape på at det kan være dyrere å produsere det, uten at arbeidere skal være barn og underbetalte.
 Eurosko er et eksempel på en bedrift som er medlem her. De kan vinne folks tillit ved å være det, men tape penger fordi sikre og rettferdige arbeidsforhold for arbeiderne kan bli dyrere.

Hvordan påvirker mediene?

Del 1
Samarbeid med Sunniva, og diskusjon i klassen

Del 2
Ulike reklamer:

• Snakkende kuer:
Dette er en reklame jeg tror går på at vi skal få bedre kjenneskap til produktet, i og med at reklamen er mer eller mindre fiksjon. Begrunnelsen min er at det er snakkende kuer som informerer om hvordan de har, hvor bra de har det. Dette går jo ikke an i virkeligheten og er noe som underholder og informerer, mer enn det påvirker.

• Sukkerspinn:
Tror denne reklamen skal påvirke folks handlinger. Hvis det er noe de lurer på er det bare å ringe 1881, de hjelper deg med det du trenger, uansett hva det enn måtte være.

• Carlton Draught:
i denne reklamen synes jeg det var vanskelig å skjønne hva de egentlig var ute etter å formidle. Den viser hva som foregår i en pub i slow motion og at denne typen øl er med i de fleste scener. Tror den skal gi folk kjenneskap til denne typen øl.

Reklame og PR

Del 1
Reklamevideo: http://www.youtube.com/watch?v=2o1qjtA8JaQ
Spørsmål

• Finn ut hvilke følelser reklameskaperne spiller på hos publikum.
Reklamefilmens spiller på publikumsfølelser ved at den tar opp det omstridte spørsmålet om helsekøer. Den spiller på følelser som urettferdighet og dårlig behandling. Også folk frustrasjon av å stå langt bak er en av følelsene de spiller på.


• Hvorfor tror du de spiller på nettopp disse følelsene for å selge dette produktet? Virker det?
De spiller på disse følelsene fordi de ønsker å oppnå et godt valgresultat, og fordi de mener at dette kan unngås ved staten kjøper opp plasser på private sykehus i stedet for bare å la køen fortsette å vokse.
For folk som er syke og som er i helsekø tror jeg at dette kan ha en ganske stor effekt. Det er mange som trenger hjelp, de blir frustrerte når de ikke får det og da er de villige til å gjøre alt for å få hjelp.


Del2

Velg deg ut et politisk parti. Hvordan ville reklamefilmen for dette partiet sett ut? Skriv ned en liten plan på hvordan du ville utformet denne reklamen. Få med hvilke følelser du ville spilt på for å fange publikums oppmerksomhet.

SV, NEI TIL OLJEBORRING I LOFOTEN OG VESTERÅLEN

(En forteller leser opp, vakre naturbilder med fiskere og fisketrålere ruller over skjermen. Eksempler på et miljøvennlig Norge, glade og bilde mennesker. Barn som vokser opp)

Havområdet er unikt, verdifullt og viktig å ta vare på. Det er fødestua til den siste store torskebestanden i verden og kombinasjonen av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel gjør havområdene spesielt rike på naturverdier, disse må ta vare på.

Det er på tide å starte omstillingen av næringslivet slik at vi unngår farlige klimaendringer og samtidig tar del i det voksende teknologimarkedet i verden. En oljeindustri i kraftig vekst binder opp penger, forskning og arbeidskraft som ellers kunne ha blitt brukt i andre næringer. Dette er vi villige til å gjøre noe med. Norge må starte omstillingen mot et klimavennlig samfunn. Det må starte nå.

Oljeutvinning innebærer en stor risiko for de eksisterende ressursene og fortrinnene Lofoten har i dag: Den rene naturen og fiskeressursene (Bilder av Norges storslåtte natur og kystlandskaper). Det er viktig å trygge og videreutvikle arbeidsplasser innenfor fiskeri og reiseliv. Det er langt viktigere enn å satse på noen få tidsavgrensede arbeidsplasser knyttet til oljeboring. Vi har sett hvor galt det har gått i Mexicogulfen, konsekvensene er katastrofale. Dette vil vi forhindre at skal skje i Norge ved å si høy og tydelig nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Det er allerede oppdaget langt mer kull, olje og gass enn det som kan brennes hvis vi skal nå Norges viktigste klimamål - togradersmålet. Selv om alle utslipp fra kullkraftverk stopper , kan vi fortsatt ikke bruke alle olje- og gassreserver, langt mindre øke dem gjennom å åpne for ytterligere olje- og gassleting.

Fremtiden ligger foran oss den må vi ta vare på, det er snakk om en bærekraftig utvikling og hensyn til kommende generasjoner. Vi må ta vare på naturen og dens ressurser.

(Her snakket parlamentarisk leder i SV, Kristin Halvorsen)Vi i Sv kjemper kampen for å bevare det norske naturlandskapet, vi vil ha deg med på laget!

Kilde:
Kilde: http://www.sv.no/Forside/Politikken/Vare-hovedsaker/Oljefritt-Lofoten-Vesteralen-og-Senja

Mediestrategier, del 1

Repetisjonsoppgaver s.19

1. Hva er informasjon og samfunnskontakt?
En vanlig definisjon av på informasjon og samfunnskontakt er ”organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene”. Informasjon og samfunnskontakt er altså noe organisasjoner holder på med. Det er viktig at organisasjonene informerer på en kort og enkel måte slik at flest mulig kan forstå hva det er som skjer.

2. Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
Alle organisasjoner har et behov for å kommunisere med omgivelsene. Når man driver informasjon og samfunnskontakt er kommunikasjonen planlagt. Det vil si at noen i organisasjonen har tenkt ut en måte å kommunisere på. Det er viktig at folket i et demokrati blir informert om hva som skjer i de store bedriftene for å kunne holde seg oppdaterte.

3. Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?Forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, og PR og markedsføring er at informasjon og samfunnskontakt er den kontakten med omgivelsene organisasjonen er pålagt. Mens PR og markedsføring handler om hvordan budskapet deres når frem til folk (frivillig kommunikasjon), og omhandler også om organisasjonens evne til å få frem det de ønsker i media.

4. Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?En organisasjon som skal drive samfunnskontakt, må danne seg et bilde av hvem de ønsker å nå. De typiske omgivelsene for en organisasjon kan deles opp i ulike målgrupper.
For mange organisasjoner er det svært viktig å gi god informasjon. For offentlige myndigheter er dette også en demokratisk plikt. Her ligger det til rette for at organisasjonene skal ha dialog med folk og ha forståelse som mål.

5. Hva er en interessent? Og en interessegruppe?
Interessent er et litt dårlig uttrykk for engelske ordet stakeholders. Det er egentlig et ord som er hentet fra erobringen av ville vesten, da man slo opp staker for å vise landområdet man eide. Interessenter er altså noen som har interesser innenfor et bestemt område. Man snakker også om interessegrupper som en spesiell form for interessenter. Dette er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.

6. Hva menes med ”den offentlige mening”?
Det som menes med den offentlige mening er det folk flest mener og tenker om en sak/ ting/ organisasjon.

Repetisjonsoppgaver til del 2

Oppgave 1
Hva er sammensatte tekster?
Sammensatte tekster er f. eks hvis man får en MMS- melding på mobilen med både bilde og skrift, kanskje også lyd og video. Det vil altså si at en sammensatt tekst inneholder flere teksttyper. En SMS som bare innholder ord, er ingen sammensatt tekst, men dersom det er et smiley tegn() i den kan man kalle den en sammensatt tekst.


Oppgave 2
Hvordan har den teknologiske utviklingen påvirket sammensatte tekster/ikke sammensatte tekster? Gi eksempler.
I den siste tiden har det vært en enorm teknologisk utvikling. Det har resultert i at man har gått fra enkle til sammensatte tekster. Eks. mobiltlf., datamaskiner, nettaviser og lignende. Tidligere var teksttypene skilt fra hverandre på grunn av materialer og teknikker som ikke lot seg forene. Digitaliseringen av dem har fjernet slike hindringer.

Oppgave 3
a. Forklar konvergens
Konvergens = noe som nærmer seg hverandre eller løper sammen.

b. Forklar divergens
Divergens = noe sprer seg, eller avviker.

c. Hvordan vil du bruke disse uttrykkene i en forklaring om medieutviklingen i Norge?
I Norge i dag har de fleste av oss mobiltelefoner med mange funksjoner, ting har altså smeltet sammen, konvergert. Ført i tiden måtte man ringe til et sentralbord for å komme videre til dem man ønsket å nå, tingene var separate. En annen ting som har utviklet seg, som det er verdt å navne er nettavisne. I dag er det ikke bare tekst vi finner på nettet, det er filmer og direktesendinger som forgår via nettet, f. eks ved fotballkamper og lignende. Nettaviser er et kombinert element, dette har også konvergert.


Oppgave 4
Forklar kort levende bildes historie
Historien til det levende bilde:
Det levende bildets far blir regnet for å være Edward Muybridge. Han var opptatt av å fotografere mennesker og dyr i bevegelse. Når ha monterte serier av fotoapparater etter hverandre i en land rekke, kunne han f. eks ta bilde av en hest i galopp etter hvert som hesten passerte de ulike kameraene. Fotograferingen ble brukt til å uttrykke/ utvide de visuelle evnene våre. Han begynte etter hvert å eksperimentere med å sette sammen bilder slik at de kunne gjenskape den samme bevegelsen. På denne tida, rett før filmen ble utarbeidet, fantes det konkurrerende tekniske løsninger på å gjengi bevegelse basert på satellitt. Men denne teknologien lykkes Edward .
Den amerikanske oppfinneren Thomas Alva Eddison hadde stasa på en titteskapsløsning for filmviseren sin, kinetoskopet. Men da Lumiéres projeksjonsapparat nådde New York i 1896, skjønte Eddison


Oppgave 5
Vi har snakket litt om arkitekturen til internett. Vi har også sett på arkitekturen på enkelte nettsider. Finn frem www.netthandelen.no og svar på følgende spørsmål:

• Hvilke typer informasjon får du på siden?
Ulike produktgrupper, auksjoner og en god del reklame.

• Hvordan reklameres det for produktene?
Det reklameres for produktene gjennom auksjonen, hvor startprisen på produktene er 0, slik at den skal lokke flest mulig til å by.

• Hvilke tjenester tilbyr nettsiden deg?
Tjenesten tilbyr auksjoner.

• Hvordan navigerer du fra side til side?
Du navigerer deg fra side til side ved å trykke på de ulike produktene, eller ved å trykke på en kategori på venstre side for det produktet du ønsker deg. Over en viss tidsperiode kan folk by produktet.

• Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter?
Det kommer litt an på hva det er du er ute etter å finne informasjon om. Men siden er kanskje ikke den letteste og beste å finne informasjon på.

Oppgaver til del 5

HER ER ALLE OPPGAVENE

Kapitel 19,media og individet

1. Hva er et mediesamfunn?
I løpet av 1900- tallet fik vi mange nye medium, og nå har media utviklet seg til å være en så viktig del av hverdagen at vi sier at vi lever i et mediesamfunn. Media er formet og utviklet av samfunnet vi lever i.


2. Hva menes med bakgrunnsvariabel?
Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørighet er med på å styre hvilke medier vi velger. De blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.


3. Svar på spørsmålene om mediebruk:

A) Hvilke tre medier bruker du mest tid på i din hverdag?
Jeg bruker mest tid på tv og internett, men leser papiraviser når jeg har tid.

B) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest tid på i sin gjennomsnittshverdag?
Fjernsyn, Avis og radio og internett kommer likt ut.


4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
De fire viktigste er: Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk gallup, markeds- og medieinstituttet (MMI) og AC Nielsen reklamestatistikk.


5. Bruk www.SSB.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:

A) Hvilke medier bruker jenter mest?

B) Hvilke medier bruker gutter mest?

C) Hvilke tv- program velger jenter?

D) Hvilke tv- program velger gutter?

E) Ser sørlendinger mer eller mindre på tv enn mennesker i andre landsdeler?(Se om
du finner tall fra Vest- Agder, og sammenlikn med f. eks Finnmark eller Rogaland)

Kapitel 20, Mediepåvirkning

1. Hva er tostegshypotesen?
under det amerikanske presidentvalget i 1940 ble det gjort en undersøkelse som kom til å endre synet på mediepåvirkning. Paul F. Lazerfelt leide en forskergruppe som ønsket å finne ut hva som påvirket folk til å ta standpunkt i presidentvalget. Gruppa gjorde en viktig observasjon: Trass i intense valgkampanjer var det forbausende få som ombestemte seg like før valget. De som skiftet mening, gjorde det etter å ha snakket med personer som de hadde tillitt til. Personlig kommunikasjon viste seg å være mye viktigere enn massemedium når deg gjaldt påvikning av holdninger. Forskergruppa kom fram til tostegshypotesen. De mente mediepåvirkning skjedde gjennom ei viss gruppe personer. Disse menneskene var gjerne mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet, og forskergruppen kalte de for opinionsledere. Det viste seg at holdningene til opinionslederen var så viktige for at budskapet skulle feste seg hos folk. Mediebudskaper i seg selv hadde mindre direkte påvikning enn det forskerne tidligere hadde ment. Det nye synet på media som avmektige var dominerende fram til 1960- og 1970 årene.


2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebuskap”. Hva menes med det?
Menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen


3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
holdningene til mediene som allmektige var gjeldene fra 1920- årene fram til 1950- årene. Mediebudskapene ble sammenliknet med giftsprøyter som ble sprøytet inn i en blodåre. Denne påvikningsmodellen kaller vi for stimulus-repons-modellen, ut i fra tanken om at visse typer stimulasjon fører til visse typer respons: menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen


4. Hva er forskjellen på jentehumor og guttehumor? Se om du kan finner statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
Det er ikke særlig stor forskjell på jente- og guttehumor. Jentene har kanskje en litt mer moden humor enn guttene. Gutter liker ofte grov humor, som også kan være litt barnslig, men det finnes selvsagt unntak.


5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensaepidemien er skapt av mediene?
Jeg mener de har tatt tak i de verste følgene av sykdommen, og lagt ut mye om dette, snakket med leger som har bekreftet det, og på den måten bygd opp frykten for å få sykdommen. Også det at de regelmessig har fortalt om alle som har dødd, og deretter sagt at det vil ta tid før vi får vaksiner, når folk endelig har fått vaksine, tar de igjen tak i det. Da kan man dø av det.


6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?
Teorien om avmektige medier går ut på at sterke ledere, gjerne mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet, har mer makt enn media på mange områder. Mediebudskapet hadde mindre påvirkning i seg selv, det var lederne som spilte en avgjørende rolle. Denne teorien varte i 1960- og 1970 årene.


7. Hva går teorien om mektige medier ut på?
Forskere er nå enige om at media har en langsiktig innvirkning på individer og samfunnsutviklingen. Gjennom en rekke undersøkelser er det blitt påvist at mennesker skiller seg selektivt til mediebudskaper. Vi gjør våre egne valg, vi velger budskaper med holdninger vi alt støtter. Ve velger aviser med grunnverdeier som vi selv har, eller vi holder oss til en fast radiokanal eller et bestemt program, og vi velger sider på internett der vi vet hva vi får. I tillegg tolker vi budskaper i retning av holdninger vi har. Media er mektige fordi de påvirker på lang sikt. Dersom visse handlinger blir formidlet mange ganger over tid og i mange former, vil budskapet til slutt nå gjennom. Synet på mediene som mektige gjelder også den dag i dag.


8. Kan det være en sammenheng mellom vold i media og vold i samfunnet?
I forsking har det litt gjort en rekke undersøkelser for å finne fram til mulige sammenhenger mellom eksponering av vold og voldsbruk. Vi vet at enkelte har en lavere terskel for voldsbruk, og spesielt dersom de er vante med vold i oppveksten. I disse tilfellene kan medievold medvirke til vold. Vold over kort sikt kan føre til mareritt eller andre ubehagelige opplevelser. Å ty til vol bryter med sterke verdier og normer vi vokser opp med, og det fører til kraftige reaksjoner fra omgivelsene. Det er ingen klar sammenheng mellom vold i media og egen voldsbruk. Men, vi kan slå fast at media inneholder mange ulike uttrykk for vold, og at tabugrenser som gjelder vold og sex. Grensene for hva som er akseptert og hva som ikke er det varierer over tid.


9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kam man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?
Media viser oss holdninger til hva som er viktig og uviktig, modent og umodent, rett og galt, morsomt og kjedelig. Normer og ideal får vi både gjennom fakta og fiksjonssjangre. I vår kultur er det vanlig å tenke at utsende forteller hvem vi er. Kroppen, klærne og de andre tingene vi ber på oss, gir viktige signal til omverden om hvem vi er, eller hvem vi ønske rå være. Derfor er dette et sårbart område. Media skaper eller forsterker moter og ideal om hvordan den perfekte manns- og kvinnekroppen skal se ut. Kroppsbygging er et fenomen som er knyttet til mediesamfunnet, det samme med plastiskkirurgi.

Kapitel 21
Media og samfunnet

1. Hva menes med den fjerde statsmakt?
Stortinget, regjeringa og domstolene er de tre formelle maktorgan i demokratiet, og i en uformell rolle som den fjerde statsmakt har vi media. Vi sier at media har et legitimert samfunnsopprag. Det er politisk enighet om at media skal overvåke og kontrollere de tre andre formelle maktorganene. Som den fjerde satsmakt har media i oppgave å kontrollere de tre andre slik at de ikke missbruker den makten de er tildelt.


2. Gjør greie for begreper:

a) Definisjonsmakt
En form for usynlig makt. Det er ikke mulig å knytte til et bestemt sted eller en bestemt person, den er litt over alt, i kriker og kroker, i hvordan språket blir brukt, eller i de ulike mennesketypene som er på tv eller i hvordan mennesker i andre kulturer blir fremstilte.

b) Viljesmakt
Makta media har gjennom dagsorden- og portvaktfunksjon, kan vi forklare som viljesmakt. Viljesmakt veien å gå for å få gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng. Viljesmakt er synlig makt.

c) Strukturmakt
eiermakt er en from for strukturmakt. Strukturmakt handler ikke om at en eierperson får gjennom sin vilje, men at en overordnet struktur skaper maktforhold, f. eks konkurransefortrinn. De har fordeler når de skal selge reklameplass, markedsføre nye produkt fra konsernet eller sperre bestemt informasjon


3. Hvor kan vi finne eller bruke disse maktbegrepene i medieverdenen?

• Ofte kan det sensasjonelle og unormale dominere nyhetene. Dersom vi stadig leser om hendelser som er medievridde, vil vi kanskje oppfatte det avvikende og dramatisk som unormalt. Slik har media ei makt til å farge måten vi forstår verden rundt oss på.

• Media kan gi oss usynlige holdninger og rammer for hvordan vi skal forstå kulturen vi lever i, de formidler og forsterker verdier og ideologier. F. eks trebarnmoren om kvinnelige idrettsutøvere, mens det aldri skjer med mannlige idrettutøvere.

• Mediekonsern får ofte økt makt når de slår seg sammen. To bedrifter som i utgangspunktet ikke driver med samme virksomhet, men som slår seg sammen er ute etter synergieffekt. De to partene som samarbeider, forsterker hverandre. Samlet får de mer makt.


4. Mener du at mediene har vaktbikkjefunksjon? Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper?

a) Samer
Blir behandlet som en urbefolkning, men det er ikke så ofte det er snakk om samene i avisene, kanskje media burde fokusert mer på det. Men de gangene det oppstår et etisk dilemma mellom samene og resten av befolkningen, vinkles det ofte fra de som ikke er samers side, noe som gjør at man ikke får like stort medhold med samene i de aktuelle sakene.

b) Eldre
Dersom noen som arbeider i eldre omsorgen begår en feil som går utover de gamle, blir det ofte tatt opp i media. På den måten har media en vaktbikkjefunksjon overfor de eldre, ved at de tar opp de tingene som skader dem, og som de selv ikke er i stand til.

c) Barn
Barn blir fremstilt som uskyldig og forsvart av media. Ofte blir det tatt opp saker der barn er forsvunnet eller missbrukt, på den måten er media med på å passe på og vokte over dem.

d) Innvandrere
Som oftest er det vel media som vokter nordmenn seg selv for innvandrerne, og ikke motsatt. De har en annen kultur, kanskje vi ikke kjenner den så godt, og har derfor også et annet ståsted i de ulike sakene og et annet forhold til det.


5. Velg en nettavis og velg følgende i ti saker:
nettavis: www.vg.no
a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg?
b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?
c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg?
d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg?

6. Hva er synergi?
Synergi betyr medvirkning, samarbeid eller gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig.


Ikke alle spørsmålene var like enkle å finne svar på, derfor er det noen som står åpne. Mye prøver den siste tiden har vært med på å gjøre det vansklig å finne tid til det, skal prøve så godt jeg kan å fylle ut når jeg får tid :)

Oppgaver til del 5

Kapitel 19,media og individet


1. Hva er et mediesamfunn?
I løpet av 1900- tallet fik vi mange nye medium, og nå har media utviklet seg til å være en så viktig del av hverdagen at vi sier at vi lever i et mediesamfunn. Media er formet og utviklet av samfunnet vi lever i.


2. Hva menes med bakgrunnsvariabel?
Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørighet er med på å styre hvilke medier vi velger. De blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.


3. Svar på spørsmålene om mediebruk:

A) Hvilke tre medier bruker du mest tid på i din hverdag?
Jeg bruker mest tid på tv og internett, men leser papiraviser når jeg har tid.

B) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest tid på i sin gjennomsnittshverdag?
Fjernsyn, Avis og radio og internett kommer likt ut.


4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
De fire viktigste er: Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk gallup, markeds- og medieinstituttet (MMI) og AC Nielsen reklamestatistikk.


5. Bruk www.SSB.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:
A) Hvilke medier bruker jenter mest?
B) Hvilke medier bruker gutter mest?
C) Hvilke tv- program velger jenter?
D) Hvilke tv- program velger gutter?
E) Ser sørlendinger mer eller mindre på tv enn mennesker i andre landsdeler?(Se om du finner tall fra Vest- Agder, og sammenlikn med f. eks Finnmark eller Rogaland)


Kapitel 20, Mediepåvirkning

1. Hva er tostegshypotesen?
under det amerikanske presidentvalget i 1940 ble det gjort en undersøkelse som kom til å endre synet på mediepåvirkning. Paul F. Lazerfelt leide en forskergruppe som ønsket å finne ut hva som påvirket folk til å ta standpunkt i presidentvalget. Gruppa gjorde en viktig observasjon: Trass i intense valgkampanjer var det forbausende få som ombestemte seg like før valget. De som skiftet mening, gjorde det etter å ha snakket med personer som de hadde tillitt til. Personlig kommunikasjon viste seg å være mye viktigere enn massemedium når deg gjaldt påvikning av holdninger. Forskergruppa kom fram til tostegshypotesen. De mente mediepåvirkning skjedde gjennom ei viss gruppe personer. Disse menneskene var gjerne mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet, og forskergruppen kalte de for opinionsledere. Det viste seg at holdningene til opinionslederen var så viktige for at budskapet skulle feste seg hos folk. Mediebudskaper i seg selv hadde mindre direkte påvikning enn det forskerne tidligere hadde ment. Det nye synet på media som avmektige var dominerende fram til 1960- og 1970 årene.


2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebuskap”. Hva menes med det?
Menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen


3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
holdningene til mediene som allmektige var gjeldene fra 1920- årene fram til 1950- årene. Mediebudskapene ble sammenliknet med giftsprøyter som ble sprøytet inn i en blodåre. Denne påvikningsmodellen kaller vi for stimulus-repons-modellen, ut i fra tanken om at visse typer stimulasjon fører til visse typer respons: menneske ble utsatt for en handling gjennom et mediebudskap, overtok ukritisk den samme holdningen


4. Hva er forskjellen på jentehumor og guttehumor? Se om du kan finner statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
Det er ikke særlig stor forskjell på jente- og guttehumor. Jentene har kanskje en litt mer moden humor enn guttene. Gutter liker ofte grov humor, som også kan være litt barnslig, men det finnes selvsagt unntak.


5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensaepidemien er skapt av mediene?
Jeg mener de har tatt tak i de verste følgene av sykdommen, og lagt ut mye om dette, snakket med leger som har bekreftet det, og på den måten bygd opp frykten for å få sykdommen. Også det at de regelmessig har fortalt om alle som har dødd, og deretter sagt at det vil ta tid før vi får vaksiner, når folk endelig har fått vaksine, tar de igjen tak i det. Da kan man dø av det.

Mediepolitikk, kapittel 22

Oppgaver til kapittel 22

Mediepolitikk


1. Hva handler mediepolitikk om?
Mediepolitikk handler om å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten i demokratiet og om å forebygge maktmissbruk og uheldige maktforhold i media. Det dreier seg i stor grad om på hvilke politiske måter politiske styresmakter kan og bør gripe inn i de interne forholdene i media og den økonomiske handlingsfriheten til eierne.


2. Hvem overvåker mediemarkedet?
Politiske inngrep i forhold til redaksjonen står i strid med den rollen media har som den skal overvåke makta. Staten har likevel etablert økonomiske støtteordninger, enkelte lover og regler for mediesektoren og dessutten et eget medietilsyn. Det er det såkalte medietilsynet som overvåker media i Norge for norske myndigheter


3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
Sensur er et av de eldste politiske virkemidlene i verden. I Norge forbyr grunnloven all forhåndssensur, men loven er formulert slik at den bare gjelder for trykt skrift. Sensur er forhåndskontroll, og egentlig i strid med ytringsfrihetens ideal. Høsten 2004 ble derfor loven om sensur av filmmediene avviklet. Det er likevel en generell aksept for å drive med en viss kontroll av mediebuskaper som innholder vold og pornografi. Spesielt overfor barn og unge. Det blir fremdeles satt aldersgrenser på film og tatt stikkprøver av dataspill.


4. Hva er pressestøtte?
pressestøtten var opprettet i 1969 etter at ei rekke av de nest største avisene, det vi kaller nummer to aviser, ble lagd. Styresmaktene ville unngå monopolisering og ville styrke ytringsfriheten gjennom å ta vare på mangfoldet av aviser og dermed også bredden i meningsytringer. Publikum skulle kunne velge flere kanaler. Den ene delen av pressestøtta er produksjonsstøtte, en annen del av pressestøtta går til forsking og utdanning.


5. Hva er konsesjon?
Konsesjon innebærer at styresmaktene gir en medieinstitusjon rett til å drive tv- eller radiokanal.


6. Hva gjør medieeierskapsloven?
loven om filmsensur er udatert, men samtidig har en annen lov blitt svært aktuell. Medieeierskapsloven har som formål å fremme et allsidig medietilbud og reelle mulighet til ytringer for alle ved å regulere hvem som eier mediene, og hvor mye det er lov til å eie.

Beklager !!
Denne skal fungere

Spørreundersøkelse- Mediebruk

Her er liken til spørreundersøkelsen:
http://spreadsheets.google.com/gform?key=tIaBsFHizt50OMeJXnosk_Q&hl=en#

Det er en spørre undersøkelse om hvor mye tid du tilbringer foran tvskjermen, og hva du ser når du titter på TV.

Takk på forhånd!

En liten oppdatering

Nå som juleferien har tatt en brå slutt er det igjen på tide å skrive. Jeg håper foresten du og dine har hatt en fin juleferie:D godt nytt år må jeg vel også si, så godt nytt år !!


Kulde og snø har preget vær og humør i det siste. Minusgradene ser ikke ut til å gi slipp med det første, og det er meldt at den ikke vil forsvinne før om flere uker. Jeg kan faktisk ikke huske sist gang det var så kaldt som det er nå. Jeg legger over hode ikke skul på at jeg virkelig savner sol og varme. Minusgrader er noe jeg ikke er særlig fan av...snøen får meg bare til å lengte etter syden, palmesus og hvite strender.

Mens jeg sitter her å lengter meg bort til sol og varme, må jeg innrømme at det faktisk er litt koselig å se ut på snøen, og tenker nå at vinter kanskje ikke er så ille likevel, til helga venter snøballkrig med mine betsevenner. Gleder meg allerede...